Dette var eit interessant 17.mai bilete. Skuggane og forholdet mellom personane og dei kvite notane skapar ein fin dynamikk i biletet. Dette er mil etter mil med konsentrasjon. Odd Einar.

Jeg liker komposisjon og at du har fått både skygene i første og andre rad med barna.Jeg vet ikke om det beinet foran er en agn for f64 kritikerne men siden jeg er bare f8 og nybegynner jeg sier at ikke plager meg så mye..:)

22.31. ble bildet til Wenche Jensen lagt ut. Bildekritikkene ovenfor kommer ti minutter etter dette. I retningslinjene for bildekritikk på f/64 står det blant annet: "For å gi kritikker som oppfyller disse kravene må det brukes god tid på hvert bilde slik at kritikken er gjennomtenkt." I dette tilfellet kan det umulig være brukt god tid på å gi en gjennomtenkt bildekritikk.

Med vennlig hilsen
Frank Hesjedal
Redaktør foto.no

Tusen takk for tilbakemeldingene Odd Einar og Isidoros. Jeg setter pris på dem.

Jeg har nå nedgradert fra f/64 til f/22. Jeg føler meg trakkasert av FH, med disse irriterende merkelappene som han slenger rundt (tilfeldig?) seg med. Det er nedverdigende for de som prøver å gi kommentarer. De som påstår at de kan denne kunsten nedverdiger seg knapt til å se på bildene som ligger der.
Nå er jeg veldig irritert, og det skal ganske mye til for å få meg opp til kokepunktet.
Wenche.

Wenche, du la bildet ditt ut på f/64. Alle skal være kjent med retningslinjene her. Jeg påpeker dette, som foto.no er i sin fulle rett til å gjøre. De som gir gir kommentarer til f/64-bilder SKAL være kjent med disse og følge disse. At du ser på det som nedverdigende og trakassering er trist. At du har byttet bildekritikkgruppe tror jeg var et veldig fornuftig valg av deg - i alle fall så lenge du ikke forstår intensjonene med f/64.

Hadde du tatt dette direkte med redaksjonen hadde jeg slevsagt ikke svart deg i plenum.

Med vennlig hilsen
Frank

Frank.
f/64 er historie for meg. Jeg føler meg ikke komfortabel med "forståsegpåerne" der inne. At de har presset redaksjonen til å dele ut elektroniske "smekk på fingrene" blir bare dumt for meg. Jeg tåler godt bildekritikk, men ikke måten de som gir kritikk/kommentar blir behandlet på.
Men dere blir ikke kvitt meg så lett. Jeg skal bidra med bilder på f/22 når jeg føler for det.
Wenche, som svarer i plenum.

Hei Wenche,

et flott bilde, fordi svart-vit funker her veldig bra, stemmningen kommer god til meg. eneste er at føtenen på venstre siden hadde jeg beskjært.

hilsen dirk

TAkk for tilbakemeldingen Dirk. Foten var der, og jeg ville teste den ut før jeg eventuelt tok en beskjæring. Jeg skal se på det i løpet av dagen.
Wenche.

Hei Wenche
Jeg innser nå at jeg ikke egner meg til å kritisere bilder på f64 og sluttet med dette.Dumt siden for en god del photographer der har jeg stor sans for ..

hehe, velkommen ett trinn ned, Wenche. Jeg vil helst snakke om fotografi, når jeg først bruker av min tid.
Det jeg umiddelbart reagerte litt negativt på i dette bilde, er hode/lue-kappingen av nr.2 i fremste rad. Jeg aner en situasjon som du måtte velge, for å få frem budskapet uten forstyrrende elementer.
Jeg reagerer litt på det kuttet i toppen, fordi det i nedredelen er skåret tett inntil skyggen. Det er flott, men totalinntrykket som sagt, det halter litt med beskjæring oppe og nede.

Ellers, litt ullent over bildeflaten. Det kunne blitt en flott komposisjon, men skjæringen av lua avslører og gir en uferdig bildeopplevelse.
Flott med bena i venstresiden. Litt store kontraster.

Nå skriver jeg ikke alt dette, bare for å blidgjøre andre surpromper og deres syn på kritikksidene.
Disse ordene hadde nok uansett kommet, hvorenn bilde ligger.
Og, jeg tror du vet, at jeg liker å utdype meg litt, selv om det er på galleriet, eller kritikken.
Jaja, det e ikkje lett å vera foggel idag.
mvh arild

Tusen takk for utfyllende kommentar Arild.
Ja du har rett beskjæringen har sin klare årsak. I toppen er det et kvitt og skjærende noteark som stikker frem rett over skjermen på lua + den ene hånden til neste musikant. I bunnen er det en veiskulder med masse grove bilspor.
At jeg dro opp kontrastene så pass mye var for å fremheve grovheten i asfalten som de trasker på. Benet oppe i venstrekant går i utakt. Det er kanskje vanskelig å se på dette bildet, men det var det jeg ville at noen kanskje skulle få øye på. Kontrastene skulle også få frem at dette ikke er noen søndagstur, men kilometervis med konsentrasjon. Ingen sure toner, de skal gå i takt og de skal gå langt. Jeg for min del har mer enn nok med å puste normalt etter bare et par kilometer. :)
Wenche.