Dette har jeg sansen for! Forgjengelighet illustrert på en nifs måte. Selv om instrumentpanelet neppe blir til jord igjen, er det godt på vei. Uklarheten gjennom ruten forsterker det spøkelsesaktige. Super kontrast og toner. Fint antydede trær og forråtnende vegetasjon i bakrunnen som sikkert blir til jord igjen...Gir meg iver til å fortsette med svart/hvitt.

Hei,

Meget tøft og skummelt. Det var de første tankene jeg fikk. Får en skrekkfilmfølelse av dette.
Har også sett på de andre bildene dine og ser at det mørke og skumle går igjen.
Tilbake til bildet.
Som Erik også skriver, kan jeg ikke klage på utførelsen i mono. Synes tonene er bra, men kanskje gjort dashboardet noe mørkere på toppen? Hadde da linjene i ruten blitt mer fremtredenede?
Tenker litt høyt her nå, men kanskje det ikke ville gjort det bedre.

Men, lurer litt på det med komposisjon.
Når jeg prøver å kutte litt i toppen, litt ned på hetten, slik at sprekken i vinduet ender oppe i hjørnet. Da synes jeg personen blir enda mer truende enn det den er nå. Mulig det er bare meg, men slik føler jeg det altså.
Mulig jeg også ville kuttet litt i bunn, for å få brutt den største sirkelen. Litt usikker på hvorfor, men kanskje det har noe med hele sirkler og harmoni?

Vel, alt i alt liker jeg dette godt. Ser frem til mer bilder fra deg i denne sjangeren.

Mvh
Ivan

Hei, det var da på tide, men du valgte sannelig å legge ut et vanskelig bilde å kommentere.

For å begynne med det enkle: Tonene og detaljene sitter. Det blurry ansiktet bak det brutte glasset, den skrå linjen som går som et arr gjennom bildet, sporene etter skitt og riper på dashbordet, flekkene på ruta, trærne bak. Gjentagende sirkelformer og mørk øyehule. Du har lukket hjørenen så "handlingen" konsentreres veldig innover i bildet,. Men hva er historien? Hva ser jeg? Jeg aner ikke. Forråtning, nei, det får jeg ikke assosiasjoner til. Jeg får kan hende mer ut av bildets øverste del enn av den nederste, dashbordet, fartsmåleren eller hva det er, som står på null, distraherer meg litt, jeg lurer på om det bare er ment som et surrealistisk innslag, eller om den "mener " noe i bildet. Kanskje speiler den ansiktet, et ekko av noe tomt, noe stillestående? Jeg vet ikke. Og hvorfor er jeg, betrakteren, inni bilen, og ikke omvendt? Jeg har sett på bildet mange ganger uten å bli helt klok på det, men ser fram til mer i samme sjanger. Du har utvilsomt en helt egen stil :)
Hilsen Silje

En grøsser i kjent stil. Linjen som "knuser skallen" til vesenet understreker det kalde gufset. Det er jo påfallende at ansiktet er så diffust når alt annet er rimelig skarpt. Men det er vel slik med "sånne". Dashbordet i forgrunnen er en nytelse i seg selv med sine former og herlige struktur. Ruten er beskåret akkurat så frekt at det oppstår en nødvendig dynamikk i flaten.

Jeg har sett på dette bildet mange ganger. Et så utsøkt arbeid fortjener oppmerksomhet. Jeg er likevel ikke hundre prosent sikker på om det holder helt til mål. Blikket stopper ved ansiktet. Og jeg blir sittende å lure på om det er en smule 'for' regissert. Den midtstilte personen bidrar til en sterk komposisjon, men samtidig holder den fast på opplevelsen - her, men ikke lenger - liksom.

Men bevares - veldig bra!

Takk for meget gode og lærerike kommentarer!
Erik: Takk. Hyggelig at det inspirerer!
Ivan: Det var mye linjer, diagonaler og sirkler å ta hensyn til her. Jeg landet på dette kvadratiske formatet som i stor grad var basert på en slags magefølelse. Takk for dine tanker rundt komposisjonen, skal ta det med meg!
Silje: Takk! Jeg synes du har spennende tanker rundt bildet. Tomhet og stillestående er tanker man gjerne får på bilkirkegården. Der er vi mennesker bare flyktig innom, mens bilene bare står der år ut og år inn, og forfaller sakte men sikkert.
Arne: Takk for synspunkter og god kommentar.

Hei Hans jacob, du tar fantastiske bilder, du burde så absolutt stille ut bildene dine hvis du ikke allerede har gjort det. Ta kontakt med meg hvis du trenger råd om hvordan du kontakter gallerier

Mange takk for det! Noterer meg ditt tilbud. :)