Et godt stykke fotografi. Alle skjeve linjer og flater balanserer bra. Personens oppmerksomme uttrykk funker. Bra kutting av hånden nede. Skyggen har en herlig 'holdning'. Fliken av hattebremmen (på skyggen) er i likhet med hånden en viktig detalj. Men hva den hvite prikken der oppe tilfører vet jeg sannelig ikke.

Et fotografi som fortjener større oppmerksomhet.

Må nesten bare skrive under på kommentaren til Arne. En fin helhet av linjer, flater og valører, en morsom skygge, og et underfundig uttrykk på personen. Kontrast og toner helt i din stil. Får meg til å tenke litt på Lucky Luke dette, han som trakk raskere enn sin egen skygge.

Litt rart at du ikke har fått flere kommentarer på dette, kanskje fordi det er litt vanskelig å si noe mer fornuftig enn det "fett!" jeg har lyst å rope entusiastisk!

Jeg må i likhet med AS og HJ, trekke fram linjene og valørene. Skyggene er neppe tilfeldige, og de lyse og mørke områdene, sikksakkene og firkantene, balanserer og speiler hverandre. Den myke runde hatten blir en kontrast til de harde linjene. Assosisjonene mine trekkes mer mot en gammel stumfilm, fra 20-tallet eller deromkring, Dr Caligaris kabinett, der det figurerer en mann med hatt og alle linjene er skjeve og alt er veldig sorthvitt. At ansiktet deles så markant i to av skyggene bringer assosiasjonen videre til en annen doktor. dr. Jekyll og mr. Hyde, men det er nok å trekke det litt for langt, for jeg klarer ikke befri meg fra at en ide om at det til syvende og sist handler om musikk.

Vel. Uansett. Inspirerende!
Silje

Røyking kan faktisk være kult. Hvertfall på uttrykksfulle svart/hvitt-bilder som dette.
Spennende komposisjon med de diagonale linjene og skyggen, som nevnt over. Tidløst.

Arne; la ikke merke til den hvite prikken før du gjorde meg oppmerksom på den. Ikke helt heldig den nei. Takk for hyggelige ord!
Takk alle, og S.Nilsen; Morsom tolkning, om godt og ondt, men som du er inne på så har jeg absolutt ikke tenkt i de baner, ihvertfall ikke da jeg tok bildet. Og om det handler om musikk? Tja, tittelen er fra en Dylan-låt, men utover det handler det ikke spesielt om musikk, bare en fyr i hatt som var generøs nok til å la seg avfotografere mens han tok siste røyk før avgang. Men svart/hvitt bilder er til for å fargelegges, som fyren sa ;)

Oy, noe Corbijn-akitg over dette på mange måter, (og jeg synes å ane noe Audestad.. he-he..) Uhøytidlig, virkelighetsnært og personlig. Mange linjer å dvele ved i tillegg til hovedmotivet, nesten litt for mange, men bare nesten! Den ene hvite prikken over hatten er det lov å fjerne uten at genuiteten får lide synes jeg. (før jeg leste kommentarene her) Ellers er det bare et supert, nesten klassisk portrett. Du fortjener all fremgang. :)