hundebilder hopper jeg som regel fort over, men jeg falt for thumbnailen her, og også for bildet. teknisk ikke 100 prosent, bl.a. noen utbrente pelslinjer over øyet, men ikke noe stort problem for meg, siden det er selve framtoningen, og det Fia utstråler av "personlighet" som sjarmerer meg. Frøkna minner mest av alt om en erverdig filosof, og fargekaleidoskopet i øyet er også stilig, selv om samme øye også røper at bildet rent teknisk har små mangler. I det hele tatt er det litt vanskelig å finne akkuraqt hvor et eventuelt maksimalt fokus ligger, men som sagt, bildet oppveier denslags med sjarm i massevis.

vh fred

Synes du har fått fram fin struktur i pelsen - virker nesten som penselstrøk i fine gråtoner, hvor de tynne hårene går ut i null mot den sorte bakgrunnen. Fargen på pelsen rundt munnen tar opp igjen fargen i øynene. Flott !

Jeg synes hunden utstråler en slags urgammel klokskap, som er nedfelt fra fordums tider.

Et bra portrett av professor Fia :)

- mvh anita :)