Forleden var jeg på sopptur i skogen for å fylle opp fryseren med fersk kantarell som vokser like i nærheten. Jeg ble gående i flere timer, været var nydelig og sekken var pakket for en lengre tur.
Litt utpå ettermiddagen, etter å ha gått i tett barskog, kom jeg over et område jeg ikke kjente til. Kunne ikke huske å ha vært der før?
Soppen stod tett i tett, men ikke av den typen jeg ville ha med hjem.
Mellom noen eldre grantrær la jeg merke til en åpning som slapp sollyset forsiktig gjennom, og lyste opp et vakkert begrenset område i enden av ei tue med blåbærlyng.
Der oppdaget jeg forskrekket noe som rørte seg oppe på en stor, brunaktig sopp!
En ung jente, ikke større enn teskjekjærringa, satt og hvilte!
Jeg måtte bare ta noen bilder for å bevise at jeg ikke drømte, men trakk meg straks tilbake for ikke å skremme henne.
Så var det sant likevel, småfolket eksisterer!
En merkelig opplevelse som føyer seg inn i rekken av spesielle episoder den siste tiden..