Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_436941} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Jeg henger meg kanskje litt for mye opp i dette med tidsepoken, men menn brukte hvit/lys skjorte med slips på den tiden og de var glattbarbert (muligens med unntak for en kledelig bart). Dessuten var hårpomaden og vannsleiken fremdeles på topp. Men det var vel kanskje egentlig ikke poenget her.
Jeg tror jeg ser hvor du vil med portrettet, men noe er det som taler meg litt i mot. Jeg stopper og ser på bildet, men det er en eller annen kommunikasjon fra modell til meg som betrakter som ikke er der. Den litt lekne måten å oppfatte fotografi på som begynte å gjøre seg gjeldene på 40-tallet finne i dette portrettet, men likevel var portrettet noe som skulle gi betrakteren et inntrykk av personen, ikke i første rekke situasjonen.
Her er det situasjonen som gis forrang. Personen blir en statist i sitt eget bilde. I et skikkelig førtitallsportrett så bør vel situasjonen forsøke å fremheve personen. (Det gjelder vel egentlig alle portretter.)
På den annen side. Som tittelen på bildet antyder - det er kanskje ikke egentlig et portrett men en filmrute, og da gjelder vel andre regler.
Arvid B.
Takk for at du tok deg tid til å komme med meningene dine. Bare bra du er opphengt i å få detaljene riktig. Er stort sett enig i det du sier angående bekleding og hår. Ble nok litt vel spontant gjennomført dette.
Og ganske riktig som du sier, det er situasjonen som får fokus her og ikke selve personen. Hadde faktisk "Sky captain and the world of tomorrow" i bakhodet når eg tok dette bildet.
Er veldig fersk på portretter og foto generelt, så hvis noen har noen innvendinger mot komposisjon og lyssetting så setter eg pris på feedback på det også.
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Jeg tror jeg ser hvor du vil med portrettet, men noe er det som taler meg litt i mot. Jeg stopper og ser på bildet, men det er en eller annen kommunikasjon fra modell til meg som betrakter som ikke er der. Den litt lekne måten å oppfatte fotografi på som begynte å gjøre seg gjeldene på 40-tallet finne i dette portrettet, men likevel var portrettet noe som skulle gi betrakteren et inntrykk av personen, ikke i første rekke situasjonen.
Her er det situasjonen som gis forrang. Personen blir en statist i sitt eget bilde. I et skikkelig førtitallsportrett så bør vel situasjonen forsøke å fremheve personen. (Det gjelder vel egentlig alle portretter.)
På den annen side. Som tittelen på bildet antyder - det er kanskje ikke egentlig et portrett men en filmrute, og da gjelder vel andre regler.
Og ganske riktig som du sier, det er situasjonen som får fokus her og ikke selve personen. Hadde faktisk "Sky captain and the world of tomorrow" i bakhodet når eg tok dette bildet.
Er veldig fersk på portretter og foto generelt, så hvis noen har noen innvendinger mot komposisjon og lyssetting så setter eg pris på feedback på det også.