Dette bildet er fra Thanksgiving i 2003, da jeg vandret rundt i Hell´s Kitchen (nå kalt Clinton hill) i Manhattan, NY.

I mine år der, tilbrakte jeg selvsagt thanksgiving sammen med mennesker som feiret på den "tradisjonelle" måten, med kalkun, TV, og sløseri.

I 2003 bestemte jeg meg for å bryte mønsteret, og se hvordan livet var for de som ikke hadde noe hus å dra til, og ingen familie å oppsøke.

Etter et par timer med vandring blant hjemløse, traff jeg på denne mannen. Han heter Henry, og hadde bodd på gaten halve livet sitt, siden han var 15.

Historien hans var at han kom fra et hjem med alkoholiserte og voldelige foreldre, som også begynte å røyke crack, og bruke heroin. Han bestemte seg, 15 år gammel, for å bryte med familien, og klare seg selv.

Problemet var, at hver gang han ble snappet opp av offentlig sektor, politi, sosialtjeneste, osv, så ble han brakt tilbake til familien. Der fikk han selvsagt gjennomgå litt av hvert, og det ble såpass ille, at Henry etterhvert bestemte seg for at livet på gata var bedre enn hjemme.

Jeg trodde ikke at en mann som har det slik, ville kunne si at han var takknemlig for noe, men på Thanksgiving er det tradisjon at folk forteller hverandre om ting de er takknemlige for.

Henry fortalte meg om hjemmet sitt, under noen byggestillaser, som hadde stått der i 6 mnd, om sykkelen sin som han brukte til å komme seg rundt, til tross for at det ikke var en gummitråd på felgene, og om sin store kjærlighet, basketballen.

I en tid der media fokuserer på forbruk og overflod, der mange mennesker fråtser og lever i luksus, var det ekstremt inspirerende å treffe Henry.

Bildet var en byttehandel. Opprinnelig ville han ha 5 dollar for at jeg skulle ta et bilde, men istedet, gav jeg ham ca 80 dollar, og kjøpte for 20 dollar i kalkun og tilbehør fra en lokal restaurant.

Jeg tror vi begge hadde tårer i øynene, da vi gikk til hvert vårt.