Hei John
og godt nyttår.
Dette bilde forteller meg en historie. Dessverre er det ikke en gild historie.
Bildet gir meg assosiasjoner om dagens samfunn. Leste nettopp i avisen at 40% av familier består av kun en person.
Dette er tragisk. Og tragisk ikke minst for dem som har født unger, hvor ungen(e) blir en kasteball mellom foreldre.

Selv om det er lys i vinduet, er det ikke sikkert at det er så hyggelig og trivelig som vi vil ha det til.
Tanken går jo først og fremst til personen som står utenfor.
Slik ser jeg på ditt bilde.
Selv om lyset i vinduet ser ut som en speiling fra ei brygge e.el. Personen har kommet til i ettertid, da strekene i murveggen også vises på personen.

Ekstra vanskelig har det jo nok vært i disse søte juletider, og med nyttårsfeiring.

Det er veldig trist bilde. Men det er sant og realistisk, dessverre.
Vel, nå skal ikke jeg prøve å løse situasjonen som forferdelig mange har havnet i, men stiller meg nok spørrende til folks holdning i temaet. Det har liksom blitt litt for lett å springe sin vei når noe går galt, og dessverre får det fatale konsekvenser.
Et levende bilde John, som jeg liker godt.
Bra jobba, vet ikke om dette var i dine tanker i gjerningsøyeblikket. Kan også legge til at dette bilde er kunst i mine øyner, fordi betrakter kan finne sine egne løsninger og konkludere forskjellig i dette bildet.
mvh arild

Hei John!
Et godt motiv, dette. Du har fått fram en sørgmodig og vond stemning, samtidig som lyset kanskje gir håp....Men jeg klarer ikke føle det håpet, når jeg ser personen som står der alene utenfor..Pessimisme eller realisme? Tankevekkende...Får meg til å tenke på eventyret om Piken med fyrstikkene...
Sterkt dette.

Inger-Lise

Godt nyttår!
Det er et sterkt bilde du kommer med på tampen av året. Bildet rom for tanker. Vinduet med yrende lys og varme gir meg en noe positivt, men personen som står å ser inn til lys og varme kan være utrolig mange kategorier og årsaker som går i en negativ retning.
meget sterkt dette!
monika

Hei mine damer og herre.
Arild først. Bildet er planlagt, jobba lenge med eksponering før jeg nådde frem. Ideer kommer jo ofte rekende på ei fjøl. Her måtte jeg bruke meg selv etter litt omkledning. Budskapet har nådd frem. Lekte litt med flere forslag til tittel. Valgte von (håp) inspirert av en av de fineste norske tekstene jeg vet om. Nemmelig håp av Di Derre v/ Jo Nesbø. Anbefaler alle til å lytte nøye på den teksten. Dikt og tekster inspirer meg, men det er vanskelig å ilustrere en tekst med ett bilde. Arild, jeg setter veldig pris på din utdypende kommentar. Kunst? Den legger vi død. Inger-Lise, du har også tolket bildet i den retning jeg ville. Pikene med fyrstikkene er en fin inngang. Bildet er et forsøk på sosialrealisme. Når troen og kjærligheten er borte står du tilbake med håpet, eller von (i hangande snøre). Takk til deg Monika for utdypinga i meldinga jeg fikk fra deg. Sterk og personlig. Etter mange år i "faget" du er innom føler jeg sterkt på temaet du belyser. Godt nytt år.
John

Hei igjen John!
Ja, "Piken med fyrstikkene" er kun en inngang...
Pessimisme og realisme,-der ligger kynisme ganske nær...Men vi som har levd en stund og følger med, vet jo at idealisme ikke er nok, eller empati.
Sosialrealisme er så mye....Som et eksempel kan nevnes våre nye landsmenn,- ikke bare de bosatt på mottak...Her er ikke en ensartet grupppe.....Men vi lærer å bli kyniske, der vi burde være inkluderende,empatiske etc...ofte med god grunn.Jeg tror det viktigste her, av passive tiltak,-( for et uttrykk!) er å huske at den største prosenten er folk som virkelig trenger vår omsorg, ikke minst pga deres fortid. Så ødelegger en mindre prosentdel, og mediene, for den nestekjærlighet som burde være en selvfølge. Vi blir påvirket alle..
Og saken gjelder også enslige ensomme...Trolig lettere for oss om de er som oss...fra fødselen, med samme kultur....Jeg tror det beste er å prøve å sette seg i vedkommendes situasjon! Hvor mye vil vi ofre da?
Dette er et tema som er stort, tungt, sterkt og vanskelig,-og det fører enorme vanskeligheter med seg.Men værst er passiviteten!
Jeg ser håp i og for små grupper.Men når håpet står alene tilbake? Vel, vi har ikke lov til å gi opp!
Tror jeg stopper her, for temaet er altfor stort til å ta her. Men viktig er det! DET må vi ikke glemme!
Et viktig bilde.

Inger-Lise

Hei Inger- Lise.
Veldig enig i dine betraktninger. Vi er inkluderende i festtaler, politiske debatter m.m. Og de fleste av oss er enig i at inkludering er viktig. Men som ellers, da roper vi på tiltak fra det offentlige. Staten skal løse alt. Får vi "problemene" tett på er vi ikke veldig inkluderende som privatpersoner. Heller ekskluderende, passive og opptatt av å beskytte oss. Kjekt å få slik respons på bildet mitt. Bedre med 3 reflekterte kommentarer enn 20 "klapp på skulderen".
John

Hei John.
Når jeg ser bildet ditt, så tenker jeg på foreldreløs, narkoman, bostedsløs, ensom, kaldt, høytid, alene.. Ja mange assosiasjoner som dukker opp. Synes du har lykkes godt. Mannen med hetta drømmer og ser på speilinga...
Trist (nesten Piken med fyrstikkene følelse)
Knallbilde. God formidling.
mvh
Håvard

Hei igjen!
Jeg er helt enig med deg John!

Inger-Lise