Bra reportasjebilde! Det er litt mørkt i ansiktene til høyre, om man skal pirke litt.

Ble de informert om at du ville offentliggjøre bildet?

Oi! Jeg er ikke så god i russisk.....
(Kanskje jeg kunne ha spurt dem på norsk?)
Hvorfor spør du om dette, forresten?

Tom, hvorfor spør du om dette hver eneste gang?

Oppsss! Må nå legge til at dette var et bra reportasje bilde.

Jeg spør ikke om dette 'hver gang'. Det er første gang jeg spør...

- Fordi jeg syns det er uetisk å ta bilde av folk i fengsel uten å spørre om
lov til å offentliggjøre det. Det ser ikke ut til at alle føler seg vell ved å bli fotografert.
Jeg syns det er uhørt at du har lagt det ut på Nettet. Heldigvis er Murmansk langt borte
og det gjør det noe mer forsonende. Jeg innser at bildet har en verdi ved å 'fortelle om de
kummerlige forhold i Russiske fengsler'. Slikt sett har bilde en 'misjon'.

Men du burde ha spurt først...

Det er et godt bilde, foresten.

Er det noe mer uetisk å ta bilder av folk i fengsel uten å spørre om tillatelse til offentliggjøring enn når folk er i alle mulige andre situasjoner?

Jeg hadde tillatelse fra ledelsen i fengselet til å fotografere og fikk også tillatelse av disse fangene. De skjønte vel at det ikke var til familiealbumet jeg skulle ha bildene. Men - jeg skjønner ikke hva som gjør det mer forsonende for deg ved at bildene er fra Murmansk.

Jeg synes selv det er vanskelig å bedømme hvorvidt fangene føler seg vel ved å bli fotografert. Det er ''tøffe'' gutter dette. De er i alderen 14-18 år og minst en av dem sitter inne for drap.

Om de viser så veldig kummerlige forhold, vet jeg ikke akkurat. Disse guttene delte en celle på ca. 15 kvadratmeter og tilbrakte tilværelsen uten frisk luft og med en temperatur inne på cella på nærmere 30 grader. Toalettet var et hull i gulvet i et hjørne uten avskjerming inne på cella.

- Nei, alle som avbildes her 'bør' spørres først, syns jeg.

Folk i fengsel 'må' spørres i Norge, - og jeg vil tro, også i Russland. De er dømt (hvis de er dømt; i Russland sitter tusner i fengsel å påvente av rettsak) til fengsel, ikke til offentlig gapestokk.

Russland har en ny og adskillig bedre grunnlov enn Norge, hvor bl.a. FNs menneskerettighetsærklæring er innkorporert. Problemet er at den ikke følges.

Jeg føler ikke at jeg har stilt noen i en offentlig gapestokk. De hadde full anledning til å nekte å bli fotografert før jeg gikk inn på cella, men i stedet ønsket de meg velkommen inn - med kamera.

Det er riktig at jeg ikke spurte dem eksplisitt om tillatelse til å publisere bildene, men jeg mener det ligger i fotografiets vesen at man publiserer det. Jeg tror de fleste vil være enige med meg i at fotografi er et medium - en form for kommunikasjon som nødvendigvis omfatter andre enn fotografen selv.

Jeg kan ikke se noe problem i denne sammenheng. Du kom inn åpenlyst, med ledelsens tillatelse og for å ta bilder. Jeg tror de ville bli langt mer forbauset om du sa du ikke var pressefotograf og ikke skulle publisere bildene. De ville følt seg lurt. Hvem skulle du ellers være, en eller annen riking som samler på elendighet?

Det spørs om ikke disse guttene stilte opp i håp om bedre forhold i fengselet, nettopp ved å få bildene publisert og få fokus på problemene.

Vi er litt på viddene i forhold til hva jeg tror meningen med bildekritikk-tjenesten er, men jeg tror du er inne på noe vesentlig, Dag. Både den lokale helsesjefen (som ordnet med tilgang til fengselet), fengselsledelsen, ansatte og innsatte hadde nok et håp om at et fokus på forholdene på sikt kunne føre til bedring.
De fleste nordmenn ville nok bruke betegnelsen ''konsentrasjonsleir'' om de forholdene som var der.

I Åndsverkloven § 45c heter det:

''§ 45c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når

a)
avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b)
avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c)
bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
d)
eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e)
bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre ledd.

Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.''

Med dette som bakgrunn er Tom Just Olsens spørsmål høyst betimelig, likesom de noe undrende spørsmål fra autor og Stephen Folde, som såvidt forstås begge er reportasje/dokumentar-forografer, fremstår som indikasjon på en betenkelig mangel på kjennskap til regler som er svært relevante for utøvelsen av yrket.

Jeg kan heller ikke forstå at en diskusjon om dette skulle være ''på viddene i forhold til hva jeg tror meningen med bildekritikk-tjenesten''. Bildet er lagt inn i gruppen ''Presse'', og viser tildels lett identifiserbare ansikter på personer idømt fengselsstraff. Om bildet hadde vært tatt i et norsk fengsel, vil jeg nok anta at konkret samtykke fra hver og en av de avbildete insatte ville vært nødvendig for å unngå klekkelige erstatningskrav.

Men bildet dokumenterer det det skal, det er sikkert nok.
MVH CA

Når ingen sier i fra at det ikke er ok at de blir fotografert, Vil jeg tro at det er fullt lovlig å offentliggjøre det.


Spørsmålet om tillatelse ville vært mer relevant på enkelte av barneportrettene på bildekritikken.
Bilder av barn kan ikke offentliggjøres uten foreldrenes/foresattes tilatelse.

Når jeg sa ''litt på viddene'', var det fordi jeg mente at kanskje ikke ''bildekritikk'' var rett sted for denne diskusjonen, men kanskje heller diskusjonssidene, hvilket du synes å være enig i.

Ellers takker jeg for din utfyllende kommentar, men jeg synes det er litt overilt av deg å hevde at det foreligger en ''indikasjon på en (betenkelig) mangel på kjennskap til regler...''

Jeg tror vi kan være enig om at dette problemfeltet nærmest utelukkende består av gråsoner. Derfor er det også viktig å føre diskusjoner om dette - ikke om hvilke paragrafer som foreligger, men om/hvordan det er mulig å praktisere disse.

Ut fra mine vurderinger tilfredsstiller bildet (og omstendighetene rundt det) alle kriterier ($45 a-d) for å kunne publiseres ''uten samtykke''.

Glemte å si at jeg liker bildet. Mange elementer som hver for seg forteller små historier. Et bilde man kan se lenge på, og stadig oppdage noe nytt. Klassisk reportasjefotografi som ikke er så vanlig lenger.

Takker så mye Paal! Det er akkurat det jeg anstrenger meg for å oppnå.

Det er ikke opplyst nøyaktig hva som er sagt og gjort i samband med dette opptaket. Det som er opplyst kan nærmest tyde på at samtykke faktisk foreligger. Muligheten for at de innsatte følte seg satt under press kan likevel ikke utelukkes. Kort sagt: Det er, ut fra de opplysninger som er gitt, vanskelig å besvare om det her foreligger et gyldig samtykke.

Åndsverkloven er imidlertid klar, i et tilfelle som dette kreves samtykke fra de(n) avbildede person(er). Ingen av lovens unntaksregler passer her, og intet i situasjonen eller regelverket er egnet til å etterlate tvil. I mange situasjoner kan det nok by på tvil hvor langt unntaksreglene under a)..e) går, eller om det faktisk er gitt et samtykke. Da kan det være berettiget å tale om ''gråsoner''. Den som mener at et bilde som dette kan publiseres uten samtykke av dem som kan gjenkjennes, har ganske enkelt ikke forstått lovens regler.

Dersom Paal Audestad med sin merknad

''Når ingen sier i fra at det ikke er ok at de blir fotografert, Vil jeg tro at det er fullt lovlig å offentliggjøre det''

mener at *manglende protest* generelt er tilstrekkelig grunnlag for gjengivelse eller offentlig visning, tar han feil.

Det var aldeles ikke overilet at jeg ga uttrykk for at det var betenkelig at yrkesutøvere ikke hadde god kjennskap til relevante regler for yrket. Vi kan diskutere om mitt utsagn er riktig eller galt, men jeg slenger ikke ut denslags påstander i hytt og pine innenfor mitt eget fagområde. De kommentarer jeg nå ser om ''gråsoner'' forsterker mitt inntrykk av at lovens regler kanskje ikke tas særlig høytidelig. Og det er som alt sagt betenkelig.
MVH CA

Vansklig å si hvordan det har foregått på dette bildet.
Men det jeg mente å si (eller for å si det på CAs nedlatende måte ''slang ut i hytt og pine'') var.
Hvis en gruppe mennesker stiller opp for en pressefotograf uten å protoestere, er det greit at bildet brukes. Voksne mennesker er som oftest lure nok til å skjønne det.

Jeg ser jo at dette bildet var et litt dårlig eksempel på akkurat det. Ikke lett å vite om disse guttene hadde noe valg. Men jeg stoler på fotografen i dette tilfellet.

For å fortelle noe om hvor høytidelig jeg tar loven kan jeg fortelle at jeg aldri bruker bilder som er snikfotografert (dvs. at personene på bildet ikke er klar over fotograferingen) eller av barn uten at foreldrene har blitt informert.
Det er to greie regler å forholde seg til. Ingen blir sure og fotografen blir ikke saksøkt;-)

Bilder av sovende alkoholikere og andre ''raringer'' som fotoamatører og turister med kamera ofte lar seg friste til å fotografer, er en absolutt uting. At de svakeste skal bli utsatt dette er bare nedverdigende og dumt.

Det ser etter dette ikke ut som Paal Audestad og jeg er spesielt uenige om forholdet til regelverket. Personlig mener jeg nok ikke at noe jeg har sagt i kommentarene her er nedlatende, men her er nok Paal Audestad (og alle andre) en bedre dommer enn meg.
MVH CA

La meg forklare litt omstendighetene rundt bildet. (Det ser ut til at denne diskusjonen blir værende her på bildekritikken, selv om jeg gjerne ville hatt den på diskusjonssidene.)

Vaktsjefen i fengselet gikk inn på cella og spurte om de ville ta imot besøk fra Norge, og om de aksepterte at det ble tatt bilder. Vaktsjefen formidlet svaret til tolken, som ga beskjed om at dette var akseptert.

Om guttene hadde noe ''valg'' eller ikke, er umulig for meg å bedømme. Jeg måtte holde meg til den beskjeden jeg fikk. (Det er jo alltid en mulighet er for at det ble fremsatt trusler, at vaktsjefen løy eller at tolken var uetterrettelig, men slikt må man se bort fra.)

For øvrig bør jeg nevne at avisa Nordlys har publisert to lignende bilder som jeg tok ved samme anledning, og at de problemstillingene som er tatt opp i denne diskusjonen ikke var drøftet i den sammenhengen.

BJ: Jeg ser at du nå argumenterer for at de avbildete personene faktisk har gitt samtykke, og etter de opplysninger du nå gir har du etter min oppfatning hatt grunn til å gå ut fra at dette var tilfelle. For min del har jeg ikke argumentert for noe annet enn at samtykke er et krav (om forholdet skal bedømmes etter den norske åndsverkloven) for gjengivelse og offentliggjøring, bortsett fra at jeg altså fant TJO sitt spørsmål både naturlig og berettiget.
MVH CA

Opppssss Tom, beklager. Det er faktisk ikke du som spør om dette i tide og utide, beklager :-)

Jeg tror ikke at jeg med hånden på utløserknappen kan si at de eksplisitt har gitt samtykke til at jeg kan publisere bildene. De ''samtykket'' bare i å bli besøkt og tatt bilde(r) av.

For øvrig står jeg fast ved at vilkårene i pkt a,b,c og d er oppfylt og at det derfor kan publiseres uten samtykke fra de avbildede.

Jeg vil gjerne kommentere pkt. a - om almenn interesse. Man må være ekstrem rasjonalist for å ikke gå med på at begrepet ''almenn interesse'' er en gedigen ''gråsone'' og inviterer til et vidt spenn av fortolkninger.

Det er ikke et spørsmål om man har ''forstått lovens regler'', men om hvordan man oppfatter sånne begreper som ''almenn interesse'' (og ''hovedinnhold'', ''mindre viktig'', ''aktuell'' for den saks skyld...)

Fengselsforholdene har nok allmenn interesse. Det ikke det samme som at de som sitter der må tåle å få sitt bilde offentligjort.

Paragrafen har som hovedregel at en persons (fotografiske) bilde skal undergis en viss beskyttelse. Ekstreme fengselsforhold kan vises uten å gjengi portretter av dem som sitter der. I dette tilfelle har det allmenn interesse at fengselsforholdene er uakseptable. Det har ingen allmenn interesse å vise de konkrete personer på en slik måte at de kan gjenkjennes.

Unntaksreglene har selvsagt bare betydning dersom den avbildete person IKKE har avgitt samtykke. Faktisk er loven formet slik at om vilkårene etter unntaksreglene i a)..e) foreligger, spiller det neppe noen avgjørende rolle om den avbildete personen protesterer.

Selvsagt er en diskusjon om hva som er bestemt i en lovtekst et spørsmål om forståelse av lovens regler. Hva skulle det ellers være?
MVH CA

bjørn,du har tatt et godt bilde,stå på!

olsen og arnholm,hva dere har tatt er jeg ikke helt sikker på.
dette er mye skrik for lite ull,
fritid burde benyttes bedre.
lykke til!

MG: De reglene som er drøftet her gjelder lovbestemt beskyttelse mot å få sitt bilde offentliggjort uten at en har samtykket. Det kan se ut som du ikke har forstått det, eller ikke bryr deg om det. Det er ikke imponerende.
MVH CA

Jeg syns CA har gitt en grundig innføring i hva som er gjeldende lovverk i
Norge på dette punktet. Det var på tide at problematikken kom opp. Jeg er overbevist om at
fotografen, Bjørn Joachimsen, har lært noe av dette. - Vi andre også.
De fleste av oss her er ikke proffer. Vi er amatører.

Jeg kjenner ikke det Russiske lovverket på dette område, men det skulle ikke forundre meg at de
har et enda strengere og mer prisist lovverk rundt 'menneskers integritet' enn det vi har i Norge.
Immidlertid: Gammel vane er vond å vende. I Russland har 'øvrigheta' behandlet sitt folk som kveg så langt som folk kan huske. Hverken politi, påtalemyndighet,
presse eller fengselsbetjenter synes å vise respekt for sitt eget (nye) lovverk. Oftest av uvitenhet.

Det kan forsåvidt legges til at det går ann å bruke sunt folkevett.

Stephen, tror du ærlig talt det finnes noe som heter sunt folkevett i landet hvor Frp er det største partiet? ;)

Uansett det siste ''politiske'' innslaget synes jeg Stephen Folde i sitt innlegg av 22.09.2000 på diskusjonssidene har vist at han er en av dem som makter å følge ''sunt folkevett''. Han gjør seg der til talsmann for en praksis som går atskillige videre enn lovens minimumsregler. På diskusjonssidene er det lagt opp til en generell diskusjon om ''Etikk & reportasjefotografi''. Etikk må i det minste gå ut på å følge lovens regler (lovbrudd er dårlig etikk), men ved følsomme opptak kan det selvsagt av *etiske* grunner være grunn til å utvise betydelig mer varsomhet enn loven direkte krever. Når Folde taler for mer varsomhet enn loven forlanger, viser han ikke bare ''sunt folkevett'' men også god etikk.
MVH CA

Hej Bjørn !

Jag håller på och utvecklar mig till dokumentærfotograf och kænde direkt att detta var en bild jag sjælv skulle vilja ha tagit.
Blickarna som grabbarna ger dig ær egentligen hela bilden. Att du sen fått ett skønt djup i den ær extra plus medans den ljusa bakgrunden ger den lite minus.

Vad gæller inlæggen från experterna om vad som ær tillåtet eller inte så menar jag att man som fotograf har en viktig uppgift:
Ta stællning før och emot.
Visa på orættvisor och grymheter.
Visa mod.

Den hær bilden har ovanstående.
Jag tror grabbarna uppskattar att vi i omværlden får se hur dom lever som djur.
Ingen vill ha det så hær så du har gjort rætt då du visar bilden. Fortsætt så tills du eventuellt blir anmæld. Du gør det før en god sak och då anser jag det helt legalt.

MVH/ML

Til spørsmålene rundt det å følge regelverk:

''Kjører alle her i femti kilometer i timen der det står femti kilometer i timen.''

For at en relgel skal fungere må alle og enhver som faller under den ha et hode til å forstå den. Om så ikke er tilfelle er det ikke de som ikke forstår eller følger regelen det er noe feil med, men utformingen og innholdet i regelen.

Eller er jeg og helt på jordet ?

Godtfolk. Her er det mange gode kommentarer og argumenter som en kan være for og imot. Jeg tror likevel at vår svenske(?) venn er inne på noe vesentlig. CA sier en kan ta dokumentariske bilder uten mennesker. Rett nok, men betyr ikke blikk noe? ''Blickarna som grabbarna ger dig ær egentligen hela bilden.'' skriver ml. Der er jeg veldig enig!

Mht §§. er det ingen tvil om at det til tider er ekstremt store rom for tolkning. Når det gjelder dette konkrete bildet og hvorvidt Bjørn har fått tillatelse til å offentliggjøre det eller ikke, må vi nok bare stole på ham. En kan alltids argumentere med at en ikke bør offentliggjøre bildet for å verne objektene mot seg selv (hva det evt kan føre til i ettertid, osv.). Men så lenge guttene ikke er gutter (under 15 år), ser jeg ingen problemer med dette bildet over hodet. Det er åpent og erlig og det sier noe om forholdene til de innsatte i dette fengselet. Er det ikke nettopp det du ønsket å si noe om Bjørn?

thb