En hest tenker tilbake.

En hest står i stallen og tenker på årene med ondskap.
Tenker på sulten og tørsten der den sto i et matfattig landskap.
Den husker piskeslagene og de harde ordene, selv om den ikke hadde gjort noe galt.
Slik gikk dagene helt til det kom en vennlig stemme.
En stemme som fikk den til å glemme.
Alt vondt den hadde opplevd ble feiet bort,
alt det de slemme hadde gjort.
Hesten fikk mat og vann og et kjærlig klapp på flanken,
I stedet for et piskerapp på baken.
Så kom den til et helt nytt sted med mange vennlige stemmer
Og kjærlige hender.
Med mat i fôrtrauet og halm til knærne,
Tenker hesten på alt det fjerne.