/ Bildekritikken / Bildevisning / Blomster Ola - 1 -
Blomster Ola - 1 -
Engang i hin hårde dage levde en kar som på folkemunne ble kallt Blomsterola.
Han kom fra fattigslige husmannskår, og eldst av ti søsken måtte han tidlig ut for å tjene til livets brød.
Slet og svetta gjorde han den ganske dag, men av og til fikk han slik hug til å setta seg ned blant blomer og strå.
Han hadde slikt et ualminnelig vart og følsomt sinn og et spesielt øye for alt som rørte seg uti skog og mark. Det var derfor han ble kallt Blomsterola.
Det var først i mai og naturen hadde nok engang kledt seg i sin grønne drakt.
Olas tanker gikk titt og ofte til lensmannsdattera som han hadde møtt etter almannavegen sommern før. Hun hadde sendt ham et varmt blikk og spurt om han visste navnet på en skjønn liten blome hu hadde plukka. Joda, han Ola kunne fortelle at dette var en forglemmegei og følte seg med ett så heit og betydningsfull. Aldri før hadde han kjent denne kriblende følelsen, og det kjærlige blikket jenta sendte ham før de skiltes rørte ved noen fine strenger langt inni ham.
Nå lå han her i hvitveisskråninga. Måltrost og rødstrupe sendte slike vakre toner mot ham...Var det ikke akkurat som at måltrosten sang:Jinta di vente på deg Ola...jinta di vente på deg".
Ola plukket den største og fineste hvitveisen han så. Han hadde med ett fått en visshet om at hvitveisen kunne fortelle ham om lensmannsdattera syntes om ham. Hvis den reiste sitt hode var det et Ja-tegn, men om den bøyde sitt hode et Nei-tegn...
En bølge av fortvilelse kom over den arme dreng da den bøyde sitt hode.
Men se...lettet den ikke litt på sitt hode? Jo, så sannelig..den ser på ham og nikker.
Blomsterola kaster seg opp og danser lystig bortetter enga. Han blir yr og vill i hele kroppen og kjenner med ett en slik uimotståelig trang etter å ha henne nær og kjenne hennes hud imot sin.
Nå eller aldri tenkte Ola. I denne kveld når mørkret faller på vil han finne fram den gamle trestigen under stabburet, liste seg gjennom skogen og frem til lensmannsgården. Han vet nok hvor hu har soverommet sitt..kom ikke her. Så vil han forsiktig klatre opp, kakke varsomt på glaset mens han hvisker: "Her har du meg ...han Blomsterola veit du"......
Forts. neste nr.
Han kom fra fattigslige husmannskår, og eldst av ti søsken måtte han tidlig ut for å tjene til livets brød.
Slet og svetta gjorde han den ganske dag, men av og til fikk han slik hug til å setta seg ned blant blomer og strå.
Han hadde slikt et ualminnelig vart og følsomt sinn og et spesielt øye for alt som rørte seg uti skog og mark. Det var derfor han ble kallt Blomsterola.
Det var først i mai og naturen hadde nok engang kledt seg i sin grønne drakt.
Olas tanker gikk titt og ofte til lensmannsdattera som han hadde møtt etter almannavegen sommern før. Hun hadde sendt ham et varmt blikk og spurt om han visste navnet på en skjønn liten blome hu hadde plukka. Joda, han Ola kunne fortelle at dette var en forglemmegei og følte seg med ett så heit og betydningsfull. Aldri før hadde han kjent denne kriblende følelsen, og det kjærlige blikket jenta sendte ham før de skiltes rørte ved noen fine strenger langt inni ham.
Nå lå han her i hvitveisskråninga. Måltrost og rødstrupe sendte slike vakre toner mot ham...Var det ikke akkurat som at måltrosten sang:Jinta di vente på deg Ola...jinta di vente på deg".
Ola plukket den største og fineste hvitveisen han så. Han hadde med ett fått en visshet om at hvitveisen kunne fortelle ham om lensmannsdattera syntes om ham. Hvis den reiste sitt hode var det et Ja-tegn, men om den bøyde sitt hode et Nei-tegn...
En bølge av fortvilelse kom over den arme dreng da den bøyde sitt hode.
Men se...lettet den ikke litt på sitt hode? Jo, så sannelig..den ser på ham og nikker.
Blomsterola kaster seg opp og danser lystig bortetter enga. Han blir yr og vill i hele kroppen og kjenner med ett en slik uimotståelig trang etter å ha henne nær og kjenne hennes hud imot sin.
Nå eller aldri tenkte Ola. I denne kveld når mørkret faller på vil han finne fram den gamle trestigen under stabburet, liste seg gjennom skogen og frem til lensmannsgården. Han vet nok hvor hu har soverommet sitt..kom ikke her. Så vil han forsiktig klatre opp, kakke varsomt på glaset mens han hvisker: "Her har du meg ...han Blomsterola veit du"......
Forts. neste nr.
Ikke noe teknisk vidunderserie for sollyset var litt vanskelig.
Men romantisk og morosamt.
Men romantisk og morosamt.
- Versjoner:
-
Original -
Versjon #2 -
Versjon #3 -
Versjon #4 -
Versjon #5 -
Versjon #6 -
Versjon #7
Fotograf
Utstyr
- canon 40-d
- sigma 18-200 mm
- Blender-
- Nei
- Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
- KategoriMennesker
- Lastet opp
- Visninger227
- Nøkkelord
Linker og deling
Kortlink: https://fokus.foto.no/i/466358
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_466358} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Tastatursnarveier:
forrige
Goversikt
neste
Noe han her liker, selv om han ikke ser så veldig interessert ut. Det kan være
En ide med sokker, det sies at det er mye flått i år. Artig dette med mye humor.
Hilsen Ole petter
Synes orginal versjonen passer best til historien :)
mvh
maria
mvh Anne
og herlig bildeserie. Likte alle
bildene godt, veeeldig bra!
Det er en fortryllende hærlig bildeserie, der eg særlig liker det tidløse preget og humoristiske vinklingene. En herlig historie:)
Mvh Inger Anne
Jeg er imponert over din kreative morsomme fortellerevne :)
Ha en flotters dag.
mvh
Håvard
vh
Bent
Takk for at du er til:))
Ha en flotters helg.
elin
Litt av en story det her!
Masse artige bilder som treffer bra til den gode historia.
Blir spennende å følge med her. Mon tro om han kanskje får sin lensmannsdatter til slutt...
Tommy S
Mvh Marit
Underholdende:-)
Hilsen Tove
Ha ei fin foto-helg!
mvh
Liv ")
Det er bare å henge seg på.
En utrolig artig fortelling med flotte bilder til.
Artig med en som har så mye humor, og kan dele det med folket.
Veldig bra.
Frode.
Bilda står til eventyret ditt om Blomsterola, og gleda over kvitveisen og jenta som han skal vinna.
Litt sterkt lys på v5-v7 men v6 liker eg best der.
V1 er min favoritt kor gleda lyser over kvitveisen.
Nå ventar eg på neste kapittel i historien.
"En natt forbi" med Jan Eggum er på radioen nå, så korleis gjekk det med blomsterola denne natta?
Her hadde det igrunnen haldt med 3 bilde.
Helsing Tone
Regner med at oppfølgeren kommer snart.
Fin reportasje fra bygdelivet i litt skarpt lys, men frieren ser veldig blid og fornøyd ut.Spørs bare om en stakkars hvitveis holder....
Mvh Ann Kristin
Håper Blomsterola finner sin lensmannsjente oppunder lia. Håper han har sjekket stegtrinna, for lensmannen vet om knep for å holder friere borte fra dotteremnet. Et gammalt knep som lensmannen har lært av sine forfedre er å løsne de øverste trappetrinna i stigen. Da vil blomsterola nesten greie å kikke inn gjennom vinduet til jenta før de øverste trinne løsner og han faller til bakken. Lensmannskjerringa viste om frieriet til blomsterola og skiftet til den sikre stigen slik at sommerfløretn ikke ble misslykket. Værre gikk det med feierknut oppi drivdalen, da drivdalsgubben skiftet til feil stige. Feierknut ankom våningshuset til gubben en høstdag da det var pipebrann til gubben. Verre gikk det ikke enn at feierknut hadde feievakt den dagen. da han skulle gå inn på taket på det øverste stigetrinnet, løsnet trinnen og han feierknut falt i fritt fall opp i grisetrauet nede på gårdsplassen. Han brakk lårbeinet og ryggen og ble lam fra livet og ned. Gubben ville først ikke vedkjenne seg noe triksing med stigen, men under den store rettsaken i bygda kom tilståelsen om at det var han son hadde løsnet det siste trinnet i stigen i tilfelle heftige ungkarer skulle komme og ta kjerringa fra han i høstmørket.
Dommeren dømte gubben hardt. Han måtte stå i gapestokk nedi sentrum av Oppdal i den verste turistsessongen, der gamle tyskergubber fra krigens dager fikk kaste tomater på gubben og kile han under nesen med fineste andeduna. Der sto han i tre dager og netter før han til slutt ble løslatt.
Nydelige bilder Tyri, der kreativiteten alltid er på topp fra din side.
Ha en riktig flott 17. mai du og dine!
Mvh
Odd E.
Kreativt !!
Mvh
Birgitta
Mvh Ingunn Teigen
Du kan det med god fortellerkunst både i ord og bilder!
Mvh N. Chr.