Joda, det er en gammal gråtass. Noen ville vel hatt'n i annen utførelse. Men han sto klint oppi kafeborda på Hovedøya så det var lissom ikke mijlø for'n. Isteden fikk'n full pakke fra'n Sattu Ratti Jon - bedre kjent som Fargemetting eller Saturation og da blei'n spraglete. Sku' kanskje venta te' karnevalstia i februar med å presentere'n, men da hadd'n vel blitt glemt.

Husker godt jeg da jeg fikk se min første gråtass. Må vel ha vært på slutten av femtitallet det. Vi leide hytte på en gård ute ved Øyern, noe sånt som 50 meter fra ælva. Hver sommer da slåtten var over på gårda rundt om i Rælingen kom bønda og skulle ut på Fautøya for å slå står som det het. Det var låver der ute også så foret blei først henta med hest og slea på vinter'n da det var is på ælva. Overfarten til øya gikk rett forbi hytta vår og i støa der vi normalt hadde robåten liggende. Det ble brukt tre robåter med labanker tvers over alle og ut på der kjørte de høyvogner og annen redskap før en fjerde robåt ble brukt til å dra det hele over. Noen ganger nøyde de seg med to båter å ha redskapen på hvis det ikkevar så mange på en gang. Men ofte var det skikkelig liv med masse hester og vrinsking og kø langt oppover veien. Det ble mest som et slags kollektivbruk for noen hadde høyvogn med rakariva oppi mens andre kom med slåmaskin forspent to hester osv. Jeg var litt utrygg på disse svære svarte og brune dølahesta for jeg var vant med de to fjordingene på gården hos oss. Etter slåtten lot de ofte hesta bli igjen på øya for å beite. Da ble de som en flokk villhester for hester er jo flokdyr. Husker han gamlefar på gården hos oss dro over med båt for å hente blakkene. De svømte jo over. Problemet var at minst 30 hester til fulgte etter og det ble et skikkelig lliv med store og små hester stormende og vrinskende rundt på gården og gamlefar hadde et svare strev med å få dem tilbake igjen. Jeg sto klokest inne i hytta og så på for som nevn var jeg ikke trygg på store svarte og brune hester.

En gang var det filminnspilling til filmavisen om hvordan dette ble gjort i gamle dager. Da ble ferjestedet lagt et annet sted. Både mor og jeg var med i gamle klær, mor med rive over aksla sammen med kjerringene og jeg kjørte en av fjordingene med .høyvogn. Da snutten kom på filmavisen i Oslo var vi avgårde og så på oss sjøl.

Men det var altså utafor hytta hos oss at jeg så min første gråtass som kom med slåmaskin og høysvans og det hele. Det var stor spenning da den skulle ut på tre robåter og ros over for den var jo mye tyngre enn annen redskap. Båtene sakk lenger og lenger ned til mer traktor som kom utpå, men det holdt med noen få cm. Etterhvert ble det flere traktorer og mindre hester og da køpt'n Per, bonden to store jernbåter som han la side om side og la gølv på. De tok tre traktorer, men trengte motorbåt for å slepe. Doninga ble brukt til å frakte kyra ut på øya for å spare beite hjemme også for de nekta å svømme over. Med dette var for meg sommerens morsomste eventyr over for godt.
http://pbase.com/kneppen