Følg meg? Tror jeg ville tvile da alt virker usikkert. Det var min første tanke når jeg så bildet. Men vad du vil er jeg usikker på.
Mvh
LAM

Ren komposisjon i et bilde jeg opplever skal beskrive en situasjon. Du er så dyktig at jeg bare må forutsette at det ligger bevisste valg bak tilsynelatende tekniske svakheter som uskarphet og lite opplyst ansikt. Bildet savner tittel, og "følg meg" som Lars-Anders skriver synes jeg er beskrivende. Det ser ut som om modellen ønsker at vedkommende hun ser på skal følge etter henne. Uskarpheten kan kanskje representere det slørete blikket man kan få etter (for) mange glass på byen en sen kveld.
Lampen tyder på at dette er et bolighus og ikke en trapp på gatenivå. Kanskje hun bor der, og vil ha med tilskueren hjem.

Bildestøy i form av korn er bare fint. På min skjerm kan det også se ut som det forekommer fargestøy, hvilket jeg sjelden synes er ønskelig. Dog ikke skjemmende her.

Gulfargen er fin, og står godt til de mørke elementene. Et noe tettere utsnitt gjennom et kutt nede og til venstre kan vurderes for å øke fokus på personen, og plassere henne lenger til venstre i billedflaten - på vei ut av bildet. (Jeg antar du trolig allerede har vurdert og forkastet dette før du la ut bildet.)

Venstre del av inngangen er nesten parallell med bildekanten. Kanskje om den burde vært helt parallell.

Jeg likte bildet godt.

Mvh Jens :-)

Et eksempel på at et , vil jeg tro, overarbeidet og uskarpt bilde kan inneha et spennende uttrykk, om en bare får det fram. Her får jeg en gjenferdfølelse, da passer både støy og uklarhet perfekt for stemningen. Liker komposisjon, fargevalg og utsnitt. Eneste jeg ville pirket i, er det Jens nevner om venstre bildekant. Liker bildet godt!

Tove:)

Et spøkelse som manifesterer seg. Fin ramme rundt det jeg oppfatter som utenommenneskelig "aktivitet".
Et godt peng er (bak/lyset over hodet på "personen" som sammen med uskarphet understøtter det overjordiske/underjordiske.
Ser også personen på vei ut av synet opp trappa etter å ha vist seg et kort øyeblikk.

ketil

Jeg synes det er kult at Tove og Ketil får assosiasjoner til gjenferd, hvilket jeg ikke får, ei heller etter at de satte meg på tanken. (I min fantasiverden er gjenferd mer gjennomsiktige:-). Dette tyder på at bildet ditt gir rom for forskjellige tolkninger og opplevelser, hvilket jo er et sterkt kvalitetstegn. Det kan være spennende å høre hva fotografen selv hadde for tanker rundt bildet.
Mvh Jens :-)

Du har gjort deg fortjent til såpass mye ros, at nå tillater jeg meg å være litt mer kritisk. Ideen er i utgangspunktet god, men jeg opplever resultatet som uferdig, nesten som det er tatt med et mobiltlfkamera. Som en skisse til et bilde er det ok, men jeg syns situasjonen virker hastig, det eneste skarpe er en lampe som ikke er nevneverdig pen. Lysforholdene synes å være lite planlagt/vurdert, jeg opplever at det er dratt på med høy ISO og tilhørende noise. Komposisjonsmessig greit, men igjen føler jeg at buen og trappen kunne gitt mer, spesielt fordi bildet gir meg en perspektivmessig forvridning som er ukomfortabel. Så, min totalopplevelse (som selvfølgelig kan være like sær som min kritikk) er at du har forelsket deg i skissen (som jeg har forståelse for) men ikke fullført jobben. Det oppleves som du har gjort en hederlig jobb for å redde et mangelfullt opptak, noe jeg så altfor ofte selv opplever. Da er det bare å prøve på ny som holder.

Hjertelig takk for kommentarer. Veldig interessant å lese de forskjellige, men også delvis like "tolkningene" av bildet, og så avslutte med den rasjonelle og imponerende analytiske vurderingen til Erik J. Skulle nesten ha trodd at han var en av nordmennene som satt ved bordet bak oss, kikket på opptrinnet, og kanskje irriterte seg litt over det vi holdt på med en liten stund:

Bildet er tatt sist helg i restauranten "Den Gyldene Freden" i Gamla Stan i Stockholm, et sted som kan skryte av å ha hatt både Bellmann, Taube og Vreeswijk som stamkunder. Vi, fire par fra Namdalen, satt i dypet av restauranten, det såkalte Nedre Valvet, som ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1920 da noen fant på å slå hull på en vegg, og oppdaget et stort lagerrom under den Gyldene Freden, som da hadde vært spise-, og ikke minst drikkested siden 1722.
Jeg satt med ansiktet mot denne åpningen i veggen, med en trapp som sannsynligvis førte opp til kjøkkenet; servitører gikk opp og ned med mat og drikke hele tiden. Der og da ble jeg opptatt av både åpning og trapp, og spekulerte på hvordan et bilde med en person som beveget seg raskt oppover trappen ville fungere. Som Erik J. så presist sier; jeg forelsket meg i skissen til noe som muligens kunne bli et bra bilde.
Jeg hadde med meg en flis av et kompaktkamera, en Sony et eller annet, og en av jentene/damene i selskapet meldte seg som "forsøkskanin". Hun gikk raskt opp trappa flere ganger, jeg tok 7-8 bilder, og har forståelse for at bordet bak vårt kanskje ble litt distrahert. Av bildene jeg tok valgte jeg dette, bildet er tatt på full auto, det er støy i bildet, ja, og hele seansen var av det hastige slaget, akkurat som Erik antyder.

At bildet rent teknisk ville bli som det ble var jeg selvsagt helt klar over, men så på det som underordnet, og kanskje også et pluss. Alt i alt er jeg rimelig fornøyd med det, utifra omstendigheter og fotoutstyr.

fred s

Hei,

Interessant med bilder som engasjerer og gir grundige kritikker.
Har vært innom bildet noen ganger, og for å være ærlig så har ikke bildet klart å fenge meg. Men det har noen interessepunkt.

Følelsen bildet gir meg er nok en "kom og bli med meg"-følelse. En dame som lokker betrakteren opp trappen, og hva den ender opp til blir opp til fantasien.

Så til det tekniske.
Du har jo beskrevet grundig hvordan bildet har blitt fotografert. Du hadde vel også mulighet til å endre litt posisjon og utgangspunkt for fotograferingen. Jeg kunne (kanskje) tenkt meg en mer nedenfra og opp vinkling her, der veien opp trappen kom mer frem. Dette ut ifra det bildet forteller _meg.
Synes også tonene i bildet er litt varme, så kunne tenkt meg en noe kaldere tone, iallfall i deler av bildet. For eks i området med trappen.

Uskarphet og bevegelsen i bildet er helt ok, liker for eks at ansiktet er udefinerbart. Liker ikke så godt lampen, men ikke noe å gjøre med den.
Men mulig den hadde blitt sjult ved en annen vinkel?

Alt i alt et ok bilde, som jeg ikke helt klarer å bli engasjert av, selv om det har noe ved seg.

.Ivan

Takk for grundig kommentar, Ivan. Ser at flere nevner denne "Bli med meg-vinklingen som du også er inne på; men akkurat det var ikke tanken med bildet. I den grad det var noen fornuftig tanke i forhold til motivet i det hele tatt, har jeg touchet inn på det over. Det tekniske hadde også sine begrensninger, som du skjønner, og jeg kunne heller ikke flytte meg alt for mye rundt i lokalet; det var bord , gjester og servitører "over alt". Det hele var først og fremst moro der og da, og reaksjonen da jeg så bildene på skjermen var vel at de ikke ble fullt så bra som jeg hadde håpet, men at de på sett og vis heller ikke var så verst......

fred s