Alle som en husker vi barneleken kongen på haugen, kampen om å nå den lille toppen, krigen om å få være den som står på topp og nyte utsikten mens alle vennene dine forsøker å ta tronen.

Dette bildet er konnotativt påpasselig til denne tanken og her er min historie til bildet.

Jeg er ingen aktiv treningsmann, nei langt der i fra, en stueren og oppdratt sofagris som gjerne dupper av litt sent på ettermiddagen når anledningen byr seg.

Etter flere år på baken bestemte jeg meg for å jage spøkelset ut av kroppen og fremstå denotativt som en aktiv stereotypisk mannsfigur med hår på brystet og lunkne brystmuskler. Toppen skulle bestiges og jeg var mannen for oppgaven.

Trodde jeg..

Halvveis i min oppsigning møtte jeg min over mann, han kalte seg for kongen og hadde jammen litt å si skal du vite.

Han sa:

..Hvem er du for en som forsøker å innvandere min trone? Feite griser som deg hører ikke hjemme her til topps, så snu nå og rakk fanten din hjem til bingen der du hører hjemme.

Om ikke hodet svimlet av høyt blodtrykk og svette som minnet mer om Niagrafossen så hadde jeg dessverre ikke krefter til å bekjempe mitt lille alterego, det var riktig nok for sterkt.

Kongen var en busemann som atter en gang hadde stoppet min heltmodige ekspedisjon om å nå toppen av fjellet en gang før livet sang sin nattasang.

Så med bukket hode og slappe melkesyrnet ben måtte jeg ta nederlaget til minne og begi meg på min nedstigning, tilbake til kone og barn og igjen den varme og koselige sofaen jeg fra før hadde blitt så godt kjent med.

Akk ja, trim er ikke noe for denne tjukkisen.