I eldre tider var seilas langs Danmarks kysten ytterst farlig.
Mange skip forliste og mang en sjømann mistet livet utenfor nordjyllands værharde kyst.
I årene 1893 til 1927 ble det derfor bygget 71 fyr i Danmark.

I mars 1899 ble det bevilget middler til et fyr på Rubjerg Knude og allerede den 27. desember 1900 kunne lyset tennes for første gang i det 23 m høye fyrtårnet.

Fra begynnelsen var fyret utstyrt med eget gassverk for belysning og drift av tåkelur. Man mente at lys fra fettgass fremstillt av olje hadde en bedre evne til å trenge gjennom i tåke. Lyset kunne ses på en avstand av opp til 42 km, og hadde en fokushøyde på 90 m.

Fyret ble elektrifisert i 1948, og det ble installert en glødelampe på 550 watt.

For å dempe sanden som kom, ble klitten rundt fyret beplantet med hjelme(klit-gress), med det resultat, at klitten vokste seg høyere. Jo mer man plantet, jo mer vokste klitten (sanddyne). I forsøket på å holde sanden vekk fjernet man i 1950-årene store mengder av sand uten at det hjalp. Til slutt lå sanden så høyt at det i visse retninger ikke lenger var mulig å se fyrlyset fra havet.
I 1953 ble tåkeluren på fyret fjernet da den ikke lenger kunne høres ute på havet på grunn av klitten. I 1957 ble det nødvendig å støpe en støttemur mellom klitten og fyrets bygninger. Nå kunne fyret ikke lenger ses fra havet. Utviklingen av sjøfartens navigasjonsutstyr gjorde nå en rekke fyr overflødige, her i blant fyret på Rubjerg Knude.

Den 1. august 1968 ble fyrets lys slukket for siste gang.

I 1992 ble kampen om å holde sanden borte helt gitt opp, og klitten får nå "ete" seg fritt inn i bygningene.
Nå i 2011 er det bare FyrTårnet som vises..