Hvilken farge ensomheten har kan vel være individuelt. Den kan være rødaktig som her eller den kan være kølsvart, grønnaktig, gul, lilla eller kanskje er den for de fleste grå. Uansett så er den der, ligger som en skygge over liv, hverdag og natt.
Ser du nøye inn i dette bilder så får du kanskje øye på en mann og hans ensomhetskygge midt i bildet - kreves kanskje at du lener deg litt tilbake. Dette er ikke noe jeg har fiklet sammen. Det er faktisk et utsnitt fra en mur i Goa. Det kom kanskje litt bedre fram da jeg la på litt fargemetting instilt på Master. Utrolig hva som kan komme fram i disse murene når man drar ørlite i spakene i ps.
NB!
Denne gang har jeg ingen planer om å fjerne det ytre rammeverk og når jeg har bestemt meg for noe så blir det stort sett slik. Om min stahet skal det riktignok være sagt at en flokk esler ville bli flaue i mitt nærvær.


SKYGGEN

Velkommen du kjente og kjære.
Vi hører visst sammen vi to.
I sjelen må jeg deg bære
og huse deg i mitt blo'.

Da vi møttes første gangen
var jeg et uskyldig barn,
forsto ei tonen og klangen,
havnet pladask i ditt garn.

Senere møttes vi ofte
og vandret da hånd i hånd.
Du kledte meg som ei kofte
og fylte meg med din ånd.

Som kompiser møtte vi verden.
Du fulgte meg hakk i hel,
en ubedt skygge på ferden
som losjerte i min sjel.

Du er all min lengsel og savn.
Det skjulte som ingen vet.
På tide jeg gir deg et navn -
du, min evige ensomhet.

http://roaring-viking.net

http://pbase.com/kneppen