Her en dag ble jeg oppmerksom på noen små luftbobler som steg opp fra dypet nede ved elvaosen. Dersom boblene hadde vært ti ganger større, så kunne det absolutt ha lignet på luftboblene en yrkesdykker lager. Men dette var en mye mindre ”yrkesdykker”, som rotet rundt på bunnen etter mat.

Etter ca 20 sekunder kom en forkavet liten fugl til syne på overflaten. Det store hvite feltet i brystet på fuglen avslørte at det var en fossekall. Den hadde tydeligvis funnet en godbit på bunnen, og hadde nå kurs rett mot land i en ganske bra fart. På land fant nasjonalfuglen en passende stein og dunket ”godbiten” (som viste seg å være en snegle) med bra kraft mot steinen, til skallet sprakk. Slik fortsatte fossekallen i en times tid. Man kunne tydelig se luftboblene som gikk frem og tilbake på overflaten på lang avstand. Ganske artig å observere!!

Vingene, den vanntette fjærdrakten og den tunge beinbygningen, gjør det mulig for fossekallen å dykke etter mat. Det eneste den mangler er svømmehud mellom tærne…