Bildet har en interassant dualitet mellom todimensjonal grafisk kvalitet og romlighet: Tross mangel på skygger tegnes terrengets bølgende form dels ved hjelp av mønsteret trærne er plantet i, dels ved at trærne tilsynelatende står tettere i de flatere partiene. Det flatere partiet øverst i bildet er en viktig del av dette, og dermed følger vel også det diagonale steingjerdet i øvre høyre hjørne med på lasset. Hvorvidt bildet blir renere eller bare kjedeligere uten dette gjerdet er jeg ikke sikker på.