Langt innpå skogene bor en original og litt sky kar, som på folkemunne kalles Gampe-Nils.
Navnet skriver seg fra hin førvinter da han med sine kjempekrefter redda både kar og hest fra drukningsdøden da isen brast i Djuptjønna.

Gampe-Nils er høyt respektert blant bygdefolket og får lov til å leve i fred der inne i Villmarka.
Visst høres et skudd nå og da utenom de fastsatte jakttider, men folk unner den seige og magre skrotten det han legger nedpå.
I flere år har han holdt stand i sin vesle koie her inne og livnæret seg på det naturen har å gi av vilt, fisk, urter og bær.
Noen få ganger i året må han ned i bygda og handle inn salt, mjøl, sukker og kaffe. Da har han gjerne med seg både mår, røyskatt og ekornskinn, som han får noen slanter for.
Han er vanligvis en fåmælt kar, men kan og dra den ene utrolige historia etter den andre i godt selskap. Og sanne er de alle...

Gampe-Nils er en mester i å smyge seg usett frem i ett med den dype granskogen.
Han begynner å dra på åra nå, men er fortsatt mjuk i kroppen som ei gaupe.

Noen få ganger har jeg fått møte denne skogens sønn, og mangt et godt råd har han gitt meg om dyrens atferd og skogenes mystikk.
Han synes det er artig at jeg finner glede i å fotografere fugler og dyr og ta del i livet her inne i Eventyrskogen.

Vanligvis vil Gampe-Nils ikke bli tatt bilde av, men da jeg møtte ham i dag på vei for å sjekke mårfellene var det OK at jeg tok et bilde bakfra omgitt av et vakkert ettermiddagslys der i vinterskogen.