Under et besøk i fossekallelva i høst skulle jeg få se min første oter. Det hele begynte da fossekallen strakte hals og kikket intenst utover fjorden. Noe stort noe kom opp for å puste, men vesenet var for lite til å være en hval. Da skapningen dykket igjen og jeg så den lange halen, forstod jeg at dette måtte være en oter.

Oteren svømte bort fra elvaosen, noe fossekallen satte stor pris på. Men jeg likte ikke at oteren svømte sin vei. Bilder av oter er sjelden vare, og derfor ga jeg ikke opp så lett!

Jeg fulgte oteren langs fjæra i en halv times tid. Jeg sprang mens oteren dykket og stanset da den kom opp igjen. Jeg nærmet meg med stormskritt, og til slutt var jeg bare 20 meter unna oteren. Da dykket den og ble borte lenge. Jeg snek meg helt ned i fjæresteinene og ventet på at oteren skulle dukke opp igjen. Det tok ca 2 minutter før den kom opp til overflaten, og da den fikk se den innpåslitne fotografen i fjæresteinene ble den ikke blid! Den knurret og freste, og var rett og slett forbannet på meg! Jeg fikk noen bilder av den mens sinnet kokte som verst.

Men det som virkelig overrasket meg var at oteren gikk fysisk til angrep, idet jeg trakk meg unna. Den satte kursen mot land, og sprang rett mot meg mens den freste og lagde noen spesielle gryntelyder. Jeg ble en smule betenkt da dette enorme illsinte mårdyret på størrelse med en liten hund nærmet seg. Til slutt var den bare et par meter unna meg! Da tok den til fornuften, gjorde retrett og gled ut i vannet igjen.

Pulsen min var ganske høy under "angrepet"!!

Oteren blir mellom 3-15 kg tung, og kan bli opptil 1 meter lang!