Nå er ikke portrett noe som jeg har greie på, men jeg stoppet nå opp her for å se - og da er vel noe av hensikten oppnådd. Man stopper opp for å se.

Det er først selve stemningen i bildet jeg ble fengslet av. Den fargeløse bakgrunden, den flotte modellens positur og ikke minst, plasseringen av modellen i billedflaten som er meget bra og vel gjennomført. Den sterke, direkte og uredde blikkontakten hever inntrykket en god del, sammen med håret som flyter i fine bølger! Kontrasten mellom lys hud, knallrød kjole og blank og sort instrument er spennede.

Det som jeg umiddelbar reagerer på er bruken av prop'sen (gitarren altså...). Nå man først bruker en gitar og fremhever hendene såpass, så mener jeg at venstrehånd burde tatt et genuint gitargrep. Slik det er nå, så blir det mest sånn "lissom / late som".
Er litt usikker på om det skal være såpass høyt under taket? Kunne godt tenkt meg å se en versjon hvor du kutter ganske sterkt på toppen.

Mulig at jeg er litt vel kritisk. Alt i alt, et severdig bilde.

Mvh,
Walter

Pent bilde med jevn og dus lyssetting. Ellers har Walter sagt resten. Mvh Jan