Så fikk jeg besøkt mor og far ...men det ble på en noe annen måte..... Skulle plantet og pyntet på graven, men det var for tidlig ifølge gartneriet. Det var enda fare for frostnetter.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_527712} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Vakkert og litt trist. Jeg velger V1. Fargene er nydelige her.
Av V3 forstår jeg sammenhengen. Her er sv/hv flott.
Det er her vi skal ende alle sammen. Det er kanskje lurt å tenke på det iblant, slik at vi kan nyte små og store gode stunder og ikke ergre oss over bagateller. Ikke lett, men jeg prøver å minne meg selv om dette nå og da.
Ha en god maidag Liv!
: ) Solvår
Milos K.
Hei Liv,
beautiful, spectacular and sincere images,
great :)
"mvh"
milos k
Kirsten H.
Vakre bilder fra en grav. Markblomster gir ekstra god stemning på en grav, de visner så fort og er et slags symbol på livet som går så alt for fort.
mvh Kirsten
elin a.
Orginalen for meg.
Et vakkert bilde.
elin
Venche J.
Flott gave til mor.
Venche.
Tove H.
Rørende vakkert, Liv!
Tove
Anne Ø.
Rørende også for meg Liv.
Inger-Lise S.
Annerledes og fint motiv.Et bilde jeg straks forbinder med en grav. Dekorativt, godt presentert.
Inger-Lise
Elisabeth M.
Vakkert og vemodig utsnitt.... Flotte farger på orig. - spesielt med den grønne fine bakgrunn:))
mvh/Elisabeth
Hans-Jørgen H.
Rørende, enkelt og vakkert Liv.
Og til ettertanke.
Takk skal du ha!
Hans-Jørgen.
Liv F. D.
Tusen takk for alle fine tilbakemeldinger. Glad for at dere likte det.
Jeg er spesielt glad i hvitveis. Derfor plukket jeg disse få som sto like ved kirkegården. Synes det var koslig å sette noen på graven inntil trekorset. Dette var første gangen jeg besøkte gravstedet etter begravelsen i januar. Spesielt og vemodig å stå der.
mvh
Liv ")
Avsluttet .
Jeg gråter av V3,
jeg leser Fuglset, og tenker at det er sterkt av deg å legge ut disse bildene Liv..
Hilsen kate
Marit O.
Godt og rørende Liv! :)
Er viktig og huske på di vi er Glad i !!!
Mvh
Marit
Odd E. k.
Godt å kunne minnes en tid så ikke altfor langt tilbake, der hvitveisen som sin vakre blomst og som vårens første er en fin markering på gravstedet. Rørende og vemodigt Liv
Hilsen
Odd E.
Liv F. D.
Mange takk for fine ord Kate, Marit og Odd E.
mvh
Liv ")
Dirk R.
rørend men også flotte bilder.
hilsen dirk
Duy P.
Tankene er jo det som teller mest her Liv.
Godt og rørende som man alltid reflekterer til .
mvh duy
Avsluttet .
Søtt og vemodig ja. Jeg tar også bilder av gravstøttene til mine kjære.
Har mistet mange de siste 6 årene. Må si vi har vært heldig slik, barna våres hadde alle fire besteforeldre helt frem til 2005. Ikke noen i venneflokken dems som hadde det.
Den siste var min far i oktober ifjor. 85 år er en grei alder. Før i tiden var jeg livredd for hvordan det skulle bli, jamen mor og far kan da ikke dø!!
Når jeg nå har blitt eldre, føler jeg at døden ikke er så farlig allikevel. Døden kan, unnskyld uttrykket, være fin når et menneske har fått levd i over 80 år, fungert i samfunnet og gjort sine plikter. Nesten som de fortjener å hvile.
Nå er mor 83, sitter hjemme igjen etter en tur på sykehuset, hun har hjertesvikt og vann i lungene. Hun krever ikke så mye, og bare hun har det bra, sysle med sitt, og ikke lider, skal vi passe på henne til siste slutt.
Men når det er sagt, så er døden forferdelig, forferdelig urettferdig mange ganger. Unge og voksne i sin beste alder som får uhelbredelig sykdom må være det verste som finnes, både for personen og pårørende.
Dessverre kan vi ikke gjøre så mye med det. Jeg sier bare, kjør pent, trafikkdøden er forferdelig grusom.
Lys fred over dems minne.
mvh arild
Liv F. D.
Hei Dirk, Duy og Arild,
mange takk for tilbakemeldinger fra dere.
Ja, Arild - det er sant som du sier. Det er ikke farlig å dø, bare trist for dem som blir igjen. Sånn tenker nå jeg da. For det som er helt sikkert er at vi alle skal vandre den veien - noen blir rykket bort for alt tidlig, mens andre blir mett av dager. Det gjelder å leve som den dagen du har er den siste vet du.
Ang. bildet - så var dette et spontanbilde. Har jo alltid med kamera når jeg er ute, da også denne dagen. Iskaldt med tåke i lufta. Vi kunne ikke plante her, så derfor plukket jeg disse hvitveisene og satte dem på mors grav, hun var den siste av mine foreldre. Hun var relativt frisk og fin og tindrende klar i hodet helt til de to siste månedene av sitt 94årige liv. Det var godt at hun fikk sovne inn.
Nå er det vi som er de eldte i familien. Det er litt rart synes jeg.
mvh
Liv ")
Ottar P.
Fin liten bukett med hvitveis du har
pyntet graven med, flott.........
Inger Anne Maritsdotter V.
Veldig rørende og vakkert.
Jostein G.
Rørende bilde. Hvitveisen kommer godt frem i dette været.
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Av V3 forstår jeg sammenhengen. Her er sv/hv flott.
Det er her vi skal ende alle sammen. Det er kanskje lurt å tenke på det iblant, slik at vi kan nyte små og store gode stunder og ikke ergre oss over bagateller. Ikke lett, men jeg prøver å minne meg selv om dette nå og da.
Ha en god maidag Liv!
: ) Solvår
beautiful, spectacular and sincere images,
great :)
"mvh"
milos k
mvh Kirsten
Et vakkert bilde.
elin
Venche.
Tove
Inger-Lise
mvh/Elisabeth
Og til ettertanke.
Takk skal du ha!
Hans-Jørgen.
Jeg er spesielt glad i hvitveis. Derfor plukket jeg disse få som sto like ved kirkegården. Synes det var koslig å sette noen på graven inntil trekorset. Dette var første gangen jeg besøkte gravstedet etter begravelsen i januar. Spesielt og vemodig å stå der.
mvh
Liv ")
jeg leser Fuglset, og tenker at det er sterkt av deg å legge ut disse bildene Liv..
Hilsen kate
Er viktig og huske på di vi er Glad i !!!
Mvh
Marit
Hilsen
Odd E.
mvh
Liv ")
hilsen dirk
Godt og rørende som man alltid reflekterer til .
mvh duy
Har mistet mange de siste 6 årene. Må si vi har vært heldig slik, barna våres hadde alle fire besteforeldre helt frem til 2005. Ikke noen i venneflokken dems som hadde det.
Den siste var min far i oktober ifjor. 85 år er en grei alder. Før i tiden var jeg livredd for hvordan det skulle bli, jamen mor og far kan da ikke dø!!
Når jeg nå har blitt eldre, føler jeg at døden ikke er så farlig allikevel. Døden kan, unnskyld uttrykket, være fin når et menneske har fått levd i over 80 år, fungert i samfunnet og gjort sine plikter. Nesten som de fortjener å hvile.
Nå er mor 83, sitter hjemme igjen etter en tur på sykehuset, hun har hjertesvikt og vann i lungene. Hun krever ikke så mye, og bare hun har det bra, sysle med sitt, og ikke lider, skal vi passe på henne til siste slutt.
Men når det er sagt, så er døden forferdelig, forferdelig urettferdig mange ganger. Unge og voksne i sin beste alder som får uhelbredelig sykdom må være det verste som finnes, både for personen og pårørende.
Dessverre kan vi ikke gjøre så mye med det. Jeg sier bare, kjør pent, trafikkdøden er forferdelig grusom.
Lys fred over dems minne.
mvh arild
mange takk for tilbakemeldinger fra dere.
Ja, Arild - det er sant som du sier. Det er ikke farlig å dø, bare trist for dem som blir igjen. Sånn tenker nå jeg da. For det som er helt sikkert er at vi alle skal vandre den veien - noen blir rykket bort for alt tidlig, mens andre blir mett av dager. Det gjelder å leve som den dagen du har er den siste vet du.
Ang. bildet - så var dette et spontanbilde. Har jo alltid med kamera når jeg er ute, da også denne dagen. Iskaldt med tåke i lufta. Vi kunne ikke plante her, så derfor plukket jeg disse hvitveisene og satte dem på mors grav, hun var den siste av mine foreldre. Hun var relativt frisk og fin og tindrende klar i hodet helt til de to siste månedene av sitt 94årige liv. Det var godt at hun fikk sovne inn.
Nå er det vi som er de eldte i familien. Det er litt rart synes jeg.
mvh
Liv ")
pyntet graven med, flott.........