Naturfotografene har den ofte utakknemlige oppgave å formidle detaljer i naturen som reelt sett er av langt større betydning enn popstjerner, glitter og kulturelt stas. Ta som eksempel det faktum at biosfæren slik vi kjenner den bare kan eksistere med oksygen, plantene produserer oksygen, og for å vokse og formere seg må plantene sørge for sin reproduksjon, altså pollinering. I vekstriket løses dette problemet på en fantastisk variert måte, men en stor del av artene har valgt samarbeid med insektene som den optimale løsningen. Altså er insektenes syn på verden, som ikke nødvendigvis er menneskets, også av avgjørende betydning for vår egen eksistens. I dette perspektivet, som har lengre tidshorisont enn vi kjenner fra våre snevre, egensentrerte interesser, er tilpasning og utnyttig av muligheter et hovedpoeng.

Insekter, f.eks. biene, ser stort sett ikke rødt, men til gjengjeld kan de oppfatte UV. Biene trenger mat til sin egen eksistens og plantene trenger hjelp til bestøvningen. Ved å lokke til seg insekter med løfte om søt og god mat (pnektar og pollen) får plantene gjort sitt, og insektene høster sitt. Annonseringen av ''varene'' gjøres ofte med markeringer i UV. Insektene oppfatter kombinasjonen av UV og gult som en spesiell farge, bipurpur (''bee purple''), dette har vært vitenskapelig veldokumentert i lang tid. Vi vet selvsagt ikke hvordan bipurpur ''er'', siden vi ikke selv kan se denne fargen, men vi kan danne oss en oppfatning ved hjelp av fotografiske metoder.

Gåsemure (Potentilla anserina) har praktfulle UV-markeringer og egner seg glimrende for å simulere hvordan blomsten fremtrer for insekter og oss. Samtidig kan dette være en leksjon i det grunnløse å hevde at det finnes ''en'' sannhet eller ''en'' virkelighet, ingenting er mer riktig enn noe annet når premissene er ulike.

Bildemontassjen er laget for mitt nettsted, men jeg ønsker kommentarer på den fra publikummet på fotodotno før jeg legger den ut på http://www.naturfotograf.com .

Jeg har satt opp en rekke bilder tatt i ulike spektrale områder. Fra venstre mot høyre, og ovenfra og nedover,

Øvre rad,
1. UV (360 nm)
2. Blått (450 nm)
3. Grønt (550 nm)
4. Rødt (650 nm)

Midtre rad,
5. Bipurpur tolkning 1
6. Bipurpur tolkning 2
7. Synlig lys (slik vi oppfatter blomsten)
8. IR (720-ca 850 nm)

Nedre rad,

9. Bipurpur tolkning 3, sammenfaller med UV fargeopptak på Fuji RTP film
10. Bipurpur tolkning 4

Ordet er fritt