" Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg sover ikke
Jeg er de tusen vinders blåst
Jeg er snøkrystallers frost
Jeg er morgensol i duggvåte eng
og høstregnet som væter kinn
Når du våkner opp i morgenstille
er jeg de tusen fuglevingers sus
Når du sovner inn i nattens silde
er jeg de milde stjerners lys.
Stå ikke ved min grav
jeg er ikke der
jeg døde ikke."
Mi medkjensle går til dei pårørande og ofrene for denne ufattelege tragedien.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_540271} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Flott bilde i S/H som passet godt.. et fint dikt var det også.
Tenker også på de pårørende og ofrene...
Astrid
Siv O.
Lekkert bilde og flott dikt på en dag som denne.
Mvh Siv
Tone A.
Inger Anne
Dette er eit nydeleg bilete med eit flott dikt, som står til tragediane siste 2 dagane.
Fine kontrastar på den vesle skogstjerneblomen med sine kvite kronblad mot den mørktona bakgrunnen.
Helsing Tone
Kirsten H.
Nydelig blomst og vakkert dikt. Fint i s/h.
Mvh Kirsten
Ann T.
Et fint bilde og et nydelig dikt som passe bra med alt vi tenke på disse sørgelige dager.
Mvh. Ann
Avsluttet .
Nydelig med bilde og dikt som passer i denne tunge stund som vi er inne i her i Norge nå...fint presentert av deg!!
hilsen
Tove
Lars B.
En godt budskap både via bilde og tekst - som utfyller hverandre - og kan gi trøst oppi alt det tunge og meningsløse...
- Lars
Elisabeth M.
Nydelig enkelt og vakkert presentert Inger Anne... både av bilde og ord:) Det er godt å kunne uttrykke seg med skrevne ord og i bilder.. spesielt på tunge dager som nå..
Fin kveld til deg!
hilsen Elisabeth
Dirk R.
flott dikt med et passende bilde, flott.
hilsen dirk
Avsluttet .
Uff. Vel, vi skal videre. Jeg har sittet ganske så stum, med sjokk, med tankene hos de pårørende og ofrene.
Noe så grusomt trodde jeg ikke et menneske kunne gjøre. Først hele regjeringskvartalet, forferdelig. Ikke lenge etterpå, skyting på Utøya hvor ungdommen er på AUF sin sommerleir.
Hæ, er det sant? Sakte men sikkert rant det innover meg hvilken enorm tragedie som har rammet vårt Norge. Fin ungdom blir regelrett henrettet. Fy faen, nå er jeg så forbanna at jeg er istand til å skrive igjen. Jeg er så forbanna, så innmari sint på gjerningsmannen.
Vi har vel alle denne helgen hatt våres tanker hos ofre og pårørende. En sønn, en datter, en bror, en søster osv. osv. Så brutalt henrettet, vi som ikke er ekstremister kan umulig forstå. Lar det seg virkelig gjøre?
Jo, beviset har vi fått.
Nå må vi slå ring om først og fremst alle pårørende, sårede, redningmannskaper. De trenger trøst, de trenger all den støtte som de må ha. La oss stå sammen med dem.
Tenker også på de foreldre som ennå ikke vet om deres kjære er funnet. Hva kan vi bistå med? Vi ser på blomsterhavet, hvor uendelig vakkert folket i Oslo har laget det utenfor domkirken. La dette være vår skulder til alle sammen som på en eller annen måte er involvert. For de involverte vil det gå mange år før sårene er helet.
Derfor må vi som ikke direkte er involvert, ta godt vare på dem. Sørge. Lytte. Snakke. Verne om dem. Sammen skal vi få dem opp å gå igjen slik at de kan kommet styrket tilbake til samfunnet så fort som mulig.
For vi skal ha det slik som vi hadde det før 22.07.2011.
Lar det seg gjøre? Nok ikke for alle. Vi er alle forskjellige.
Jeg er redd for at noen vil få varige mén.
Vær så snill Gud å ta ekstra godt vare på dem.
Jeg sørger. En hel nasjon sørger.
Men vi skal videre. Vi må bare resette vår indre klokke. Vi skal alle da være medmennesker som tar vare på hverandre, som igjen kan leve i et fritt og demokratisk land, med alle de goder det har. Flerkulturelt samfunn MÅ fungere. Det SKAL fungere.
Men allikevel må vi se opp, være på vakt, i det skjulte.
Noen ord fra mine tanker en søndagskveld, en helg som har vært preget av grusomheter som er blitt oss formidlet fra TV-skjermen.
Lys fred over de døde.
Hilsen Arild Aase
Inger Anne Maritsdotter V.
Tusen takk til kvar og ein, for fine og reflekterte og empatiske tilbakemeldinger.
Ei særs takk til deg, Arild, for at du deler med oss dine tankar omkring den ufattelege tragedien som har hendt. Eg vert audmjuk i forhold til det du her fortel.
Sjøl er eg enno i ein slags sjokk/delvis sorgfase.....+++
Eg syns J.Stoltenberg sa det så treffande i sin tale frå domkyrkja i Oslo, når han beskreiv kva den unge AUF jenta sa til nyhetskanalen CNN følgende:"hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen."
Dette traff meg veldig!
Mvh Inger Anne
Håvard F.
Godt foto.
Tenker på alle de som har mistet sine på Utøya og i Oslo. Også varme tanker til de gjenlevende som har opplevd så mye vondt.....
Geir K.
Flott formidlet. Min medfølelse går til alle innvolverte og deres familier.
Mvh Geir
Solvår B.
Nydelig, Inger Anne.
: ) Solvår
Roar K.
Jeg er seint ute og her er så mye sagt i køen foran meg som jeg bare slutter meg til samtidig som jeg likevel nevner at det er en fin kombinasjon av bilde og dikt du har valgt her.
Roar
Duy P.
Flott formidlet.
Mine (våre) buddhistiske medfølelsene ble gjennomført i alle Vietnamesisk Buddhist templene den 24/07 kl. 19:00 med håp om at sjelene til de som har gått bort hvile i fred. Og de pårørende mottar de best støtter de trenger i vanskeligste tiden. Fred og ro for en hver og hele verden generelt.
mvh duy
Lisbeth S.
Nydelig bilde og et velvalgt vers som passer godt til nå i disse triste tider etter de tragiske hendelsene 22/7. liker at blomsten er hvit og kommer ut fra det sorte.
mvh Lisbeth
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tenker også på de pårørende og ofrene...
Astrid
Mvh Siv
Dette er eit nydeleg bilete med eit flott dikt, som står til tragediane siste 2 dagane.
Fine kontrastar på den vesle skogstjerneblomen med sine kvite kronblad mot den mørktona bakgrunnen.
Helsing Tone
Mvh Kirsten
Mvh. Ann
hilsen
Tove
- Lars
Fin kveld til deg!
hilsen Elisabeth
hilsen dirk
Noe så grusomt trodde jeg ikke et menneske kunne gjøre. Først hele regjeringskvartalet, forferdelig. Ikke lenge etterpå, skyting på Utøya hvor ungdommen er på AUF sin sommerleir.
Hæ, er det sant? Sakte men sikkert rant det innover meg hvilken enorm tragedie som har rammet vårt Norge. Fin ungdom blir regelrett henrettet. Fy faen, nå er jeg så forbanna at jeg er istand til å skrive igjen. Jeg er så forbanna, så innmari sint på gjerningsmannen.
Vi har vel alle denne helgen hatt våres tanker hos ofre og pårørende. En sønn, en datter, en bror, en søster osv. osv. Så brutalt henrettet, vi som ikke er ekstremister kan umulig forstå. Lar det seg virkelig gjøre?
Jo, beviset har vi fått.
Nå må vi slå ring om først og fremst alle pårørende, sårede, redningmannskaper. De trenger trøst, de trenger all den støtte som de må ha. La oss stå sammen med dem.
Tenker også på de foreldre som ennå ikke vet om deres kjære er funnet. Hva kan vi bistå med? Vi ser på blomsterhavet, hvor uendelig vakkert folket i Oslo har laget det utenfor domkirken. La dette være vår skulder til alle sammen som på en eller annen måte er involvert. For de involverte vil det gå mange år før sårene er helet.
Derfor må vi som ikke direkte er involvert, ta godt vare på dem. Sørge. Lytte. Snakke. Verne om dem. Sammen skal vi få dem opp å gå igjen slik at de kan kommet styrket tilbake til samfunnet så fort som mulig.
For vi skal ha det slik som vi hadde det før 22.07.2011.
Lar det seg gjøre? Nok ikke for alle. Vi er alle forskjellige.
Jeg er redd for at noen vil få varige mén.
Vær så snill Gud å ta ekstra godt vare på dem.
Jeg sørger. En hel nasjon sørger.
Men vi skal videre. Vi må bare resette vår indre klokke. Vi skal alle da være medmennesker som tar vare på hverandre, som igjen kan leve i et fritt og demokratisk land, med alle de goder det har. Flerkulturelt samfunn MÅ fungere. Det SKAL fungere.
Men allikevel må vi se opp, være på vakt, i det skjulte.
Noen ord fra mine tanker en søndagskveld, en helg som har vært preget av grusomheter som er blitt oss formidlet fra TV-skjermen.
Lys fred over de døde.
Hilsen Arild Aase
Ei særs takk til deg, Arild, for at du deler med oss dine tankar omkring den ufattelege tragedien som har hendt. Eg vert audmjuk i forhold til det du her fortel.
Sjøl er eg enno i ein slags sjokk/delvis sorgfase.....+++
Eg syns J.Stoltenberg sa det så treffande i sin tale frå domkyrkja i Oslo, når han beskreiv kva den unge AUF jenta sa til nyhetskanalen CNN følgende:"hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen."
Dette traff meg veldig!
Mvh Inger Anne
Tenker på alle de som har mistet sine på Utøya og i Oslo. Også varme tanker til de gjenlevende som har opplevd så mye vondt.....
Mvh Geir
: ) Solvår
Roar
Mine (våre) buddhistiske medfølelsene ble gjennomført i alle Vietnamesisk Buddhist templene den 24/07 kl. 19:00 med håp om at sjelene til de som har gått bort hvile i fred. Og de pårørende mottar de best støtter de trenger i vanskeligste tiden. Fred og ro for en hver og hele verden generelt.
mvh duy
mvh Lisbeth