Både lys, rekvisitter og arrangement får meg til å tenke på en teaterscene. Tittelen "Selvportrett" utfordrer meg litt, ettersom ansiktets detaljer er såpass små og utydelige. Posituren får tilsvarende mer oppmerksomhet. Blikket er vendt ut av bildet, og sammen med den litt forknytte benstilingen gir dette meg en urolig fornemmelse. Hun er vendt mot det skarpe lyset utenfor - vekk fra støvete og utslitte omgivelser. Hun ser ut til å være klar til å reise seg for å gå, om enn nølende?

Jeg opplever noe ved dette bildet - spørsmål og en åpen historie, tydelig iscenesatt men bare halvveis fortalt. Mye overlatt til meg som betrakter. Fascinerende.

Vennlig hilsen,
Gunnar

Tusen takk for din betraktning av mit bilde Gunnar!

Mvh Anna :-)