Ofte når jeg går tur i skogen, blir jeg fengslet av en spesiell stemning - lyset som siver ned til skogens bunn på en spesiell måte (som regel motlys), filtrert av løv og barnåler og som lyser opp mosen på en ofte malerisk måte. Slik som her.
Når man etterpå ser på det fotografiske resultatet blir man skuffet, fordi det er så vanskelig å gjenskape akkurat det man har opplevd.
Inntrykket man egentlig prøver å fange, består jo også av både lukt, temperatur, evt. vind og lyder eller total stillhet (noe som er sjeldent å oppleve ellers), i tillegg til det rent visuelle. I.o.m. at jeg bare kan gjenskape det visuelle her, blir inntrykkene fattigere enn det som trigget meg til å ta bildet.
Jeg vet det så godt, men likevel prøver jeg det umulige, og gir ikke opp.