Er ikke den rette til å yte assistanse her, dessverre.
Lundefuglen ser ikke ut til å trenge hjelp, ihvertfall!
Fint bilde og bakgrunn med duse farger, slik at de røde partiene står godt fram.
mvh Tom

Glemte å nevne at bildet er tatt med en lysfølsomhet tilsvarende 800 ISO. Derfor en anelse støy i de mørke partiene. USM er brukt med forsiktighet: 100- 0,6- 0.

JanJ

Kan desverre heller ikke hjelpe deg. Vi får få Jan Wærness på banen. Synes du har fått en fin fangst her. Virker dog som om det hvite på brystpartiet er på grensen til det utbrente. Ellers så har du fått fram imponerende detaljer i det sorte. Nei ingen lett fugl å få til korrekt eksponering av. Synes du har klart det bra.
Mvh
Jostein

Hei Jan

Flott bilde!

Og her er min hjelp.

Det er ikke lett å forklare dette på en enkel og lett forståelig måte, men jeg skal forsøke.

Mange skylder på kameraet for slike resultater, men det blir feil. Ethvert kamera er kun fotografens hjelpemiddel til å forevige det vi oppfatter via øynene våre og han bør derfor vite mest mulig om de mange begrensingene som kameraer har. Alt eksisterende utstyr som kan benyttes til opptak av bilder kan utføre dette innen et begrenset område av lysverdier. Dette området kalles for det dynamiske omfanget til en film eller sensor i et kamera. Tenk deg at du først måler lyset i et absolutt lystett mørkt rom og deretter retter måleren direkte mot solen. Hvis vi så for enkelhetens skyld sier at disse to målingene representerer verdiene 0 og 100 på en skala for lysverdi så kan vi også si at filmen eller sensoren i kameraet ditt kan avlese et område tilsvarende 10 trinn på denne skalaen. Det vil si at dersom motivet ditt inneholder verdier fra 25 til 39 så må du godta at du mister informasjon tilsvarende 4 trinn på denne skalaen. Resultatet blir utbrente partier i de mørkeste eller lyseste områdene av motivet. I slike tilfeller foretrekker de fleste å miste informasjon i de mørke områdene ved å undereksponere så mye at man beholder noe informasjon i de lyseste områdene.

Dette er således ikke et spørsmål om raw-format eller ikke, men å innse at det enkelte ganger er tilnærmet umulig å foreta et riktig eksponert opptak. Hvis du ønsker et bedre resultat i dette tilfellet må du enten øke belysningen av de mørke områdene eller redusere belysningen av de lyse. Det neste alternativet er å redusere den totale lysmengden slik at forskjellen i reflekterte verdier fra motivet faller innen det området filmen eller sensoren kan registrere. Det er årsaken til at mange helst unngår direkte sollys ved fotografering. Man kan ta gode bilder i direkte sollys, men da bør man foreta opptaket på en slik måte at alle deler av motivet blir like sterkt belyst og at de har noenlunde lik refleksjons faktor. I det måkeportrettet jeg la ut i dag har jeg bevisst utnyttet direkte sollys midt på dagen for å oppnå en ønsket glassaktig refleks med synlig pupill i øyet på måken.
Jeg vil anbefale deg å benytte histogrammet som du kan avlese direkte på kameraet ditt. Det vil være til stor hjelp frem til og etter at du har fått god nok erfaring til selv å gjette hva som er riktig belysningsmengde.

Håper dette er til hjelp for deg og andre som måtte lese dette. Send meg gjerne en mail hvis det er noe mer du lurer på. Du finner mail adressen på min info side.

Jan

Bra farger og toner her, men utvilsomt for svak tegning i høylysområdet.

Det er etter min mening overhodet ikke tvilsomt at den som vil utnytte et digitalt kamera av typen 10D (evt. D60, Nikon D100 m.fl.) må gjøre opptak i RAW-format. Eller blir det ikke filer som matcher eller overgår film hva dynamikk angår.

JPEG som opptaksformat kan vel i og for seg passe for kontrollerte forhold. Eller, som du antyder, at man tar seg meget god tid til å tilpasse seg forholdene - hvor dette er mulig, hvilket det ofte ikke er. Uansett vil JPEG som opptaksformat gi ganske sterke begrensninger mht. etterfølgende redigerings- og tilpassingsarbeid, for ikke å snakke om hvor problematisk det blir å redde opptak der noe er gått litt skjevt.

Altså, dersom du syns det er for tungvint å bruke RAW-formatet, syns du vel egentlig at det er for tungvint med litt innsats for å få optimal bildekvalitet.

Ellers er å bemerke at svært mange dSLR har en svakhet mht. tegning i høylysene (uansett opptaksformat) - når det gjelder akkurat denne egenskapen kjenner jeg egentlig bare ett kamera (D100) godt. Ca. -1/3EV (som ''normal'') pleide å holde, gitt at man brukte RAW-format, selvsagt. Jeg bruker -1/3EV på mitt Canon 1Ds når situasjonen tilsier det (men det er sjelden nødvendig), og selvsagt aldri noe annet enn RAW-format, som konverteres til 16 bits TIFF for videre bearbeidning. God bildekvalitet kommer ikke av seg selv.
MVH CA

Det tekniske er nå tilstrekkelig forklart, så jeg skal heller kommentere bildet.

Synes posituren er artig, og tonene i bilde behagelige.
'Det skjemmer i dette tilfellet noe med det utbrente partiet, men det er sannelig ikke enkelt å få alt dette til å klaffe.

Alt i alt et ganske vellykket bilde, synes jeg.


-Øyvind

Takk for hjelpa! Ok, Carsten, jeg skjønner at jeg må ta jobben med å bruke raw format heretter. Leste et eller annet sted at det skulle komme en plug-in til PS som var raskere og enklere å bruke enn den medfølgende programvaren til Canon. Inntil da får jeg riste av meg latskapen og bruke det jeg har.

JanJ

Adobe Camera RAW (navnet etter hukommelsen) fins forlengst, gå til Adobes sider - kostet sist $99.

Jan Wærness kommentar var ikke på plass da jeg skrev min kommentar, ellers hadde jeg nok kommentert hans uttalelse: ''Dette er således ikke et spørsmål om raw-format eller ikke, ...''. Vel, han snakker om dynamikk, og da er det i høyeste grad et spørsmål om dynamikk om en bruker RAW eller JPEG (et 8 bits format). Dette har betydning i to relasjoner, hvor den første er at en fil i RAW-format makter å registrere informasjon fra et videre dynamisk område, og den annen at en fil i RAW-format gir et vesentlig bedre grunnlag for etterfølgende redigering, som f.eks. kan gå ut på å rette på noe som har gått litt skjevt eller har vært litt vanskelig under opptaket. Et nærliggende eksempel er bruk av -1/3EV (evt. inntil -1EV) for å unngå utbrenning av høylyspartier, hvilket isolert sett selvsagt har den virkning at skyggedetaljer (tilsynelatende) gror igjen. Med RAW konvertert til 16 bits TIFF kan det ofte være svært enkelt å hente slike detaljer frem igjen. Med JPEG som opptaksformat kan det være et mareritt.

Jan Wærness snakker vel egentlig mest om et litt annet fenomen, nemlig at uansett opptaksmetode (digital, film) vil det ikke være mulig å få med seg alle tonenivåer i vanlige motiver. All fotografering handler om å velge hvilke tonenivåer man vil ha med seg i det endelige bildet. Noen opptaksteknikker gjøre det enklere å utsette dette valget til den etterfølgende bildebehandling. Bruk av negativ film er garantert enklere på dette punkt enn diafilm, det er jo ikke mange grenser for hva man får tak i under kopiering - om man har de rette teknikker. Og RAW-format er helt tilsvarende enklere enn JPEG - sammenligningen negativ film og RAW-format er svært relevant, og har mange prinsipielle likhetspunkter i arbeidsgangen.
MVH CA