Jeg fant en enslig Prestekrage på et jorde hvor den strakte seg opp mot lyset og solen. Den sto der sterk og svaiet med vinden. Og under den gjemte det seg en veps eller flue, jeg vet ikke helt. Den klamret seg fast og håpet på bedre tider.

Jeg fikk et skikkelig kick av sommerfølelser der jeg betraktet motivet. Hadde ikke ventet å se noe slikt i slutten av oktober.

Det var veldig vanskelig å eksponere korrekt. Det hvite blir utbrent eller vepsen blir undereksponert. Derfor måtte det bli noe midt i mellom, i alle fall med en eksponering. Og da det blåste svært mye og blomsten ikke ville stå stille, kunne jeg bare glemme bracketing og HDR.