Jeg har tidligere vist en del bilder fra siste tur hjem til Ravi i romjula ifjor. Nå står hans far for tur.
Men det var noe som skurret for da jeg rakte fram hånda for å håndhilse gjorde han ingen tegn til å gjengjelde - bare så rett forbi meg. Da jeg senere spurte Ravi om hans far kanskje ikke likte utlendinger fra Vesten svarte Ravi: "Han var i hæren i mange år. Han har litt mentale problemer. Nå trives han best sammen med kuene".
Det fikk mine tanker til å gå bakover i tid til da amerikanerne trakk seg ut av Vietnam og mange av de som kom tilbake viste seg å ikke kunne omstille seg til et normalt sivilisert samfunn. Mange var blitt avhengige av narkotika og noen endte opp som notoriske forbrytere.
Kanskje har man ikke satt nok fokus på hva som skjer med mennesker i krig.
For mange år siden hadde jeg en vognførerkollega som levde mye i sin egen verden. Han hadde liksom ikke følelse for hva han drev med da han kjørte, var alltid for sent ute. Likevel gikk han ut på endeholdeplassen og ga seg til å se opp på himmelen og liknende en stund før han kjørte videre enda mer forsinket. Konduktørene klaget og av og til kom det klager utenfra. men har var på en måpte freda for de overordnede kjente bakgrunnen og historien hans. Han hadde flere år i tysk konsentrasjonsleir under krigen bak seg. Det var faren hans tyskerne kom for å hente, men han var ikke hjemme så de tok gutten isteden.
Jeg husker vi kom litt i prat på brakka en gang. Jeg kjente jo til ting fra andre. Han sa ikke så mye, men det kom noen små ting. Tre ord er etset inn for all framtid og det var da han sa:"Jeg hater menneskene".
I 2014 er Det norske Forsvars mandat i Afganistan slutt. Da kommer våre gutter og jenter hjem for godt uten fare for å bli sendt tilbake - får vi håpe.
Hvem vet om det kanskje også blant dem vil være noen som trives bedre sammen med kuene enn med menneskene. Det gjenstår å se.

http://pbase.com/kneppen