Först og framst: jeg tok bildet selv. Jeg avfotograferte en plakat som hang i Isbjörnklubben i Hammerfest, hans födselsted. Han, Adolf Lindström, kokken av Amundsen i mange ar og min personlig norsk nasjonalhelt.

Hvorfor viser jeg ham? Vel, som sikkert alle vet var det hundre ar siden Amundsen og hans fire kompiser rakkte Sörpolen.
Det blir sikkert litt skriking on denne gjengen og de har visst fortjent dette. Men andre var ogsa med i eventyren.

Hvorfor er han Lindström min personlig helten i denne historie? Jeg er ogsa kokk og som han overvintret jeg i isen i Antarktis.
Han tilbrakte mange vinter i isen, en i Sör og flere i Nord, og jeg bare en i Sör, sa jeg kan ikke male meg med ham.
Men overvintering er et sterk felles band. Hvis du har en party med overvinterer blant gjester sa tar det ikke lenge og overvinterer star i hjörnet og snakker overvintering. Jeg har opplevd dette ofte og ikke bare jeg;)
Hvorfor gjör vi det? Vi liker det, for vi utveksler erfaringer som er vanskelig a dele med andre, som ikke har overvinteret. Rare ting kan skjer i en overvintring, noen gjenger lever i fred der nede, andre havner nesten i anarkiet. Og de som spörrer skjönner ofte rett og slett ikke poenget.

Desverre er der flere folk som er interessert i overvintring. Spesielt psykologer. Hvorfor havner noe overvintrinsgjenger nesten i anarkiet og andre ikke? Hva skjer med folk i isolasjonsperioden? Muterer de til Zombies og tilbake?
Det var et stor tema i 60/70 taller blant psykologer, böker ble skrevet og sa ble temaet glemmt litt til det dukket opp igjen pa grunn av Marsmissjonen.
Er det mulig a isolere en sma gruppe mennesker i flere ar? Hvem spurte de? Overvinterer fra Antarktis og deriblant tilfeldig jeg.

Jeg synte det var interessant men jeg fölte ogsa at jeg var ikke i stand a gi et skikkelig svar. Sa jeg tenkte meg litt om, det tok et stund, men en dag jeg skrevte en e-post til en psykologiprofessor i Kanada, som jobbet blant annet ved NASA:
"Kjaere Professor Suedfeldt...jeg tror ikke at isolasjonen selv er et problem. Faktisk vaner man seg ganskje fort til at personlig verden er en lite stasjon i ingenting od flerste overvinterer jeg har snakket med er enig at dette föles koselig.
Men det som skiller overvintringsgrupper i Antarktis fra andre menneskegrupper er at de mangler et felles mal. Nar dörene ble stengt har hvert eneste person i stasjonen et personlig mal men et felles mal finnes ikke.
Dette er et rart situasjon. Vanligvis danner mennesker grupper nar de har et felles mal og derfor finnes ledere, regler osv.
Hvis malet mangler, hva betyr autoritaeter der?
Jeg tror, denne omstendigheten förer til situasjonene som overvinterer beskrevte som rart i etterkant..."

Svaret kom ganskje fort:
"...dette har vi aldri hört för, men vi tror at du har truffet blinket ganskje bra."
Det var eneste jeg hörte. Sa vid jeg vet diskuterer de fremdeles om kokken hadde rett...;)

Men hvorfor var jeg i stand a beskreve noe andre velutdannet personer ikke klarte? Fordi jeg var kokken.
Overvintringsgrupper er spesielt og kokker blant disse spiller en spesielt rolle. Kokkene er eneste som tjener gruppen hver dag og ble malet av gruppen hver dag. Dermed har de en pite liten annerledes synsvinkelen pa hele greier.
Kokker star ofte litt avsidig, observer gruppen, morer seg, holder kjeften og lager mat.

Förste, som viste dette avsidige stastedet av kokker i en slik gjeng var faktisk Lindström.
Han ble hedret av Amundsen selv som "...verdifullste man, som noen gang har sett sitt fot pa isen..." og samtidig beskrevet av andre som en slags klovn.
Typisk dette.
Samtidig var han, Lindström, eneste som törrte a krangle med Amundsen og fikk lov a si usminket meningen til "sjefen"
Hvofor det? En skipskokk som krangler med kapteinen pa havet? Finnes egentlig ikke.
Og Amundsen aksepterte. Han, Amundsen? Amundsen er ikke kjennt for a tale kritikk og motord.
Var de to pa samme havet der? Nei. Amundsen og hans utpekte kompiser var en gruppe med et klart mal: Sörpolen. Andre, som var med i Framheim, var bestemmt a utforske platauet. Ogsa en gruppe. Men han, Lindström, var allerede i malet: a lage mat og stemmning i Framheim.

Sa jeg tror at han ikke kjennte Amundsen som kapteinen lengre. Han hadde sikkert respekt pa en personlig mate men han fölte seg ogsa fri nok a kritisere Amundsen.
Amundsen tolererte dette. Han var sikkert en klok kaptein og fölte at han uansett hadde ikke fullt kontroll pa denne karen. Sa la han vaere...
Eller Amundsen husket sitt egen förste overvintring i Antarktis. Han satt ufrivillig fast pa baten "Belgica", som kjörte seg fast i isen. Hva gjorte ung skipsoffiseren Amundsen? Mytret mot kapteinen..;)

Javel...derfor skal jeg hedre Lindström i dag.
Han var prototypen av overvinterer.