Först og framst: jeg tok bildet selv. Jeg avfotograferte en plakat som hang i Isbjörnklubben i Hammerfest, hans födselsted. Han, Adolf Lindström, kokken av Amundsen i mange ar og min personlig norsk nasjonalhelt.
Hvorfor viser jeg ham? Vel, som sikkert alle vet var det hundre ar siden Amundsen og hans fire kompiser rakkte Sörpolen.
Det blir sikkert litt skriking on denne gjengen og de har visst fortjent dette. Men andre var ogsa med i eventyren.
Hvorfor er han Lindström min personlig helten i denne historie? Jeg er ogsa kokk og som han overvintret jeg i isen i Antarktis.
Han tilbrakte mange vinter i isen, en i Sör og flere i Nord, og jeg bare en i Sör, sa jeg kan ikke male meg med ham.
Men overvintering er et sterk felles band. Hvis du har en party med overvinterer blant gjester sa tar det ikke lenge og overvinterer star i hjörnet og snakker overvintering. Jeg har opplevd dette ofte og ikke bare jeg;)
Hvorfor gjör vi det? Vi liker det, for vi utveksler erfaringer som er vanskelig a dele med andre, som ikke har overvinteret. Rare ting kan skjer i en overvintring, noen gjenger lever i fred der nede, andre havner nesten i anarkiet. Og de som spörrer skjönner ofte rett og slett ikke poenget.
Desverre er der flere folk som er interessert i overvintring. Spesielt psykologer. Hvorfor havner noe overvintrinsgjenger nesten i anarkiet og andre ikke? Hva skjer med folk i isolasjonsperioden? Muterer de til Zombies og tilbake?
Det var et stor tema i 60/70 taller blant psykologer, böker ble skrevet og sa ble temaet glemmt litt til det dukket opp igjen pa grunn av Marsmissjonen.
Er det mulig a isolere en sma gruppe mennesker i flere ar? Hvem spurte de? Overvinterer fra Antarktis og deriblant tilfeldig jeg.
Jeg synte det var interessant men jeg fölte ogsa at jeg var ikke i stand a gi et skikkelig svar. Sa jeg tenkte meg litt om, det tok et stund, men en dag jeg skrevte en e-post til en psykologiprofessor i Kanada, som jobbet blant annet ved NASA:
"Kjaere Professor Suedfeldt...jeg tror ikke at isolasjonen selv er et problem. Faktisk vaner man seg ganskje fort til at personlig verden er en lite stasjon i ingenting od flerste overvinterer jeg har snakket med er enig at dette föles koselig.
Men det som skiller overvintringsgrupper i Antarktis fra andre menneskegrupper er at de mangler et felles mal. Nar dörene ble stengt har hvert eneste person i stasjonen et personlig mal men et felles mal finnes ikke.
Dette er et rart situasjon. Vanligvis danner mennesker grupper nar de har et felles mal og derfor finnes ledere, regler osv.
Hvis malet mangler, hva betyr autoritaeter der?
Jeg tror, denne omstendigheten förer til situasjonene som overvinterer beskrevte som rart i etterkant..."
Svaret kom ganskje fort:
"...dette har vi aldri hört för, men vi tror at du har truffet blinket ganskje bra."
Det var eneste jeg hörte. Sa vid jeg vet diskuterer de fremdeles om kokken hadde rett...;)
Men hvorfor var jeg i stand a beskreve noe andre velutdannet personer ikke klarte? Fordi jeg var kokken.
Overvintringsgrupper er spesielt og kokker blant disse spiller en spesielt rolle. Kokkene er eneste som tjener gruppen hver dag og ble malet av gruppen hver dag. Dermed har de en pite liten annerledes synsvinkelen pa hele greier.
Kokker star ofte litt avsidig, observer gruppen, morer seg, holder kjeften og lager mat.
Förste, som viste dette avsidige stastedet av kokker i en slik gjeng var faktisk Lindström.
Han ble hedret av Amundsen selv som "...verdifullste man, som noen gang har sett sitt fot pa isen..." og samtidig beskrevet av andre som en slags klovn.
Typisk dette.
Samtidig var han, Lindström, eneste som törrte a krangle med Amundsen og fikk lov a si usminket meningen til "sjefen"
Hvofor det? En skipskokk som krangler med kapteinen pa havet? Finnes egentlig ikke.
Og Amundsen aksepterte. Han, Amundsen? Amundsen er ikke kjennt for a tale kritikk og motord.
Var de to pa samme havet der? Nei. Amundsen og hans utpekte kompiser var en gruppe med et klart mal: Sörpolen. Andre, som var med i Framheim, var bestemmt a utforske platauet. Ogsa en gruppe. Men han, Lindström, var allerede i malet: a lage mat og stemmning i Framheim.
Sa jeg tror at han ikke kjennte Amundsen som kapteinen lengre. Han hadde sikkert respekt pa en personlig mate men han fölte seg ogsa fri nok a kritisere Amundsen.
Amundsen tolererte dette. Han var sikkert en klok kaptein og fölte at han uansett hadde ikke fullt kontroll pa denne karen. Sa la han vaere...
Eller Amundsen husket sitt egen förste overvintring i Antarktis. Han satt ufrivillig fast pa baten "Belgica", som kjörte seg fast i isen. Hva gjorte ung skipsoffiseren Amundsen? Mytret mot kapteinen..;)
Javel...derfor skal jeg hedre Lindström i dag.
Han var prototypen av overvinterer.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_564641} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Lindstrøm, høres ut som en svenske.....
Her er underteksten mye mer interessant enn bildet. Jeg vokste selv opp i et hvalfangersamfunn. De fleste fedrene dro i oktober og kom hjem i mai. Noen overvintret. De kom hjem som noen ugjenkjennelige villmenn med langt skjegg og ofte store alkoholproblemer. De kom hjem til barn de aldri hadde sett, og kanskje ikke var faren til. Men de hadde tjent ufattelig mye penger og bygde seg store, fine hus langs kysten i Vestfold. Et tøft liv som sikret familieøkonomien i flere generasjoner framover. Disse husene med strandlinje selges jo nå til priser som er helt eventyrlige.
Mvh Kirsten
Avsluttet .
Dette var en fin fortelling og analyse..samt fotografisk dokumentering selv om det var av en plakat..imponerende .har du overvintret i Antarktis..spesiellt og tøfft!! Takk for din fine fortelling!!
Ha en god dag!
Hilsen
Tove
Carsten W.
Takk Kirsten! Bildet selv er ikke spennede, nei. Jeg skulle bare minne om Lindström.
Der finnes fortsatt flere eldre herrer i Norge, som har tilbrakt meg enn 40 vinter i isen pa hval- eller selfangsten.
Men disse gjenger hadde et helt klart mal: a tjene maksmulig penger.
Forskningsgrupper i Antarktis er lengre i isen enn grupper i Nord, vanligvis, og de driver kun forskning. Flerste stasjoner ble byggt etter 1957. Det viste seg snart at disse grupper er litt ustabilt. Og der kom psykolger i spillet...
Har en fint dag!
Carsten
kristin P.
Som de siser over her, bildet var kanskje ikke så spesielt, men historien du forteller og analysen var spennende lesing så takk for at du delte det:-) fasinerende.
Bjarte W.
Fint å hedre gamle helter. Liker historien din, Carsten - kjekk lesning.
- Bjarte
Solvår B.
Historien din, fortellingen, analysen - Utrolig spennende og interessant. Du er heldig og dyktig som har vært med på en slik unik opplevelse og etterpå klarer å sette ting i perspektiv.
Takk for at du deler, Carsten!
: ) Solvår
Avsluttet .
Heia Lindstrøm (Biff-Lindstrøm) og Amundsen.
Begge disse forsto at uten mat og drikke så duger helten ikke.
Carsten, du vet jo godt at grunnen til at Amundsen og Lindstrøm etterhvert besluttet å leve i fred med hverandre var at de hadde en hemmelig pakt: Lindstrøm lovte å slutte å pisse i suppen dersom Amundsen sluttet å kjefte.
Og slik ble det.
Det er en kjenngjerning at bak alle vellykkede eller havarerte ekspedisjoner så står det en kokk bak.
Så det er altså deg, dette Carsten.
Gleder meg til å smake på suppen din.
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Her er underteksten mye mer interessant enn bildet. Jeg vokste selv opp i et hvalfangersamfunn. De fleste fedrene dro i oktober og kom hjem i mai. Noen overvintret. De kom hjem som noen ugjenkjennelige villmenn med langt skjegg og ofte store alkoholproblemer. De kom hjem til barn de aldri hadde sett, og kanskje ikke var faren til. Men de hadde tjent ufattelig mye penger og bygde seg store, fine hus langs kysten i Vestfold. Et tøft liv som sikret familieøkonomien i flere generasjoner framover. Disse husene med strandlinje selges jo nå til priser som er helt eventyrlige.
Mvh Kirsten
Ha en god dag!
Hilsen
Tove
Der finnes fortsatt flere eldre herrer i Norge, som har tilbrakt meg enn 40 vinter i isen pa hval- eller selfangsten.
Men disse gjenger hadde et helt klart mal: a tjene maksmulig penger.
Forskningsgrupper i Antarktis er lengre i isen enn grupper i Nord, vanligvis, og de driver kun forskning. Flerste stasjoner ble byggt etter 1957. Det viste seg snart at disse grupper er litt ustabilt. Og der kom psykolger i spillet...
Har en fint dag!
Carsten
- Bjarte
Takk for at du deler, Carsten!
: ) Solvår
Begge disse forsto at uten mat og drikke så duger helten ikke.
Carsten, du vet jo godt at grunnen til at Amundsen og Lindstrøm etterhvert besluttet å leve i fred med hverandre var at de hadde en hemmelig pakt: Lindstrøm lovte å slutte å pisse i suppen dersom Amundsen sluttet å kjefte.
Og slik ble det.
Det er en kjenngjerning at bak alle vellykkede eller havarerte ekspedisjoner så står det en kokk bak.
Så det er altså deg, dette Carsten.
Gleder meg til å smake på suppen din.