Du har noe der, Jon Henrik. Det er noe med perspektivet som apellerer, samt denne "birds-eye-view" - noe som er meget sjeldent å få til, og som du har formet til et spennende bilde her.

Sammenfallende linjer som strekker seg innover i bildet er spennende og gir dybde.

For meg personlig så er det litt vel mye tak og mindre mennesker - noe jeg heller ville foretrukket. Men det er en smakssak.

Uten å vite akkurat hvordan du kkm frem til resultatet er det vanskelig å gi konstruktiv kritikk her.

Hvis dett er HDR:
Det som drar ned er ufullkommen HDR Tone Mapping, hvor - igjen (!) - hvite flater blir til skittent grå. Går ut i fra at veggen til høyre er hvit, eller i hvertfall lys beige - nå er det mye grått der...

Lek deg litt med "Smoothing" / "Light Mode" - bruk "White Point" til du får rene hvite flater uten at det brenner ut, og juster litt på "Higlight Smoothness". Alt dette hvis du bruker Photomatix.

Det som imponerer er hvordan du har greidd å fange bevegelser i mennesker som går, uten at det synes - HVIS du har brukt 3 eksponeringer til en HDR.

Ellers så har du bare lagt til HDR-effekt til en eneste eksponering.


Mvh,
Walter

Nok en gang takk for fyldige kommentarer. Det siste punktet først: Manuell "ghosting removal" i Photomatix rydder unna "dobbelteksponeringer" i de fleste tilfeller.

Jeg er enig i at flatene kan virke gråere enn i virkeligheten, men presiserer at veggflaten ikke er hvit. Den er ment å minne om italiensk "travertine", som er mye brukt i Toscana... Selv med ulike innstillinger var det ikke helt greit å få orden på dette.

Selv var jeg mest skuffet over at jeg ikke fikk til himmelen over vinduene i taket på en bedre måte. Et gråfilter ville kanskje vært det beste.