Da var enda et år lagt til i historiebøkene. Må jo si at årene går kjappere og kjappere med alderen for min del. Året 2011 har jo vært sterkt preget av 22. juli der en hel nasjon sto samlet i sorgen. En hel verden står forundret på sidelinjen og ser nordmenns reaksjoner. Det kan vel ikke sies bedre en hva journalisten Ann Reimann skrev i Der Spiegel ” Selv i sin dypeste sorg blir ikke nordmennene hysteriske. De motsetter seg hatet. Det er fantastisk å se hvordan politikere og hele landet reagerer. De er triste til den dypeste tråden av sin sjel. De gråter med verdighet. Men ingen sverger på å ta hevn. I stedet vil de ha enda mer menneskelighet og demokrati. Det er en av de mest bemerkelsesverdige styrkene til dette lille landet”.
Året 2011 har vært både kald, varm og fuktig. Vinteren var svinkald som året før. Normal vår de fleste steder vil jeg tro. Sommer/høst ble nok for en stor del av landet veldig fuktig. Her nord ble vi beriket med en god sommer og høst. Alt i alt ble dette året den varmeste og fuktigste på lange tider. Jeg hører og leser dette, men kan ikke la være å dvele litt med dette at slik har det vært tidligere også. Naturen svinger litt hit og dit og kanskje ikke alt er menneskeskapt. Selvfølgelig skal vi ikke trigge den, men være føre var. Når det gjelder uvær er det spesielt damene som har vært arge og sure i år, Berit og Dagmar. Lofoten kom greit fra raseriet som gikk nedover kysten til vestlandet. Vest i Lofoten fikk litt føling med disse damene og herrene der har kanskje ikke vært greie nok :). Ellers var det nu litt rorbuer og slikt som sto plassert kloss i vannkanten og nesten ba om å få seg en liten nesestyver. Det er nu slik at når vi prøver å manipulere naturen så ønsker den å ta tilbake til det den en gang var. Alt i alt så har vi det godt. Det gjelder bare å kunne sette pris på de goder vi har.
Ønsker alle et riktig godt nytt år!