Dette er et av de vakre stengjerdene her i kulturlandskapsbygda mi.Hvordan har de klart å lage et slikt perfekt gjerde??Stenene er jo flate,og ligger perfekt oppå hverandre,og de er veldig tunge,og hvor har de funnet og samlet dem?
På en av de flate stenene er årstallet 1906 hugget inn,og jeg har hørt fra en av forfedre at det var et par som møttes der,og årstallet har kanskje blitt hugget inn mens mannspersonen ventet?
Og da har han nok ventet mye.....
Bildet er fra en av mine fineste turveier.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_572679} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Jeg forstår veldig godt ditt valg av turvei.
Det å vandre langs denne vakre muren og å sparke lett i høstbladene, for å høre den litt knasende lyden, vekker minner og skjerper tistedeværelsen i nået.
Utrolig hva man tok seg tid til å bygge i gamle dager.
Det forteller mye om samfunnsutviklingen, eller kanskje mer om samfunnsinnviklingen.
God komposisjon og sterke farger.
astrid r.
Hei,takk for tilbakemelding.Rygge kommune er kjent for de vakre stengjerdene,og dette stedet ligger på eiendommen hvor jeg vokste opp,og jeg har alltid vært mye her.Hjemgården ligger rett bak trærne,og området blir ofte besøkt av historielaget i bygda.
Det ligger også en tjone ved siden av veien,som også er historisk intressant.
Astrid
Carsten W.
Flott bilde, virkelig. Det minner meg om skogen rund hjemmebygda mitt.
Hvis du lurer på hvordan de klarte a sette muren sa noye, så kan jeg forklare. I Tyskland vi har har også mange av disse gammle naturstenmurer.
Prinsipet er veldig enkelt. Forst og framst du sammler masse stene i denne størrelsen. Så setter du opp noe trevegger lengs begge sider av planlagt muren, kanskje 30 meter lang.
Så far du en slags kunstig omvendt grøft. Denne grøften fuller du opp med stenenen, de tungste først. Og så er det bare å prøve seg fram. Folk med erfaring gjør det ganskje fort. Jeg har sett det flere ganger for i Tyskland er det trendy å ha slike murer rund hagene.
Når du er ferdig med det første avsnitt tar du bare treverket borte og fortsetter med neste avsnittet.
astrid r.
hei Carsten,det var veldig spennende å høre dette.
Jeg har også hørt av en gammel nabo,at det var noen som laget gjerder,etter at avlingen var i hus om høsten,sikkert på den måten du forteller.
Tusen takk for disse opplysningene
Astrid
Petter Jan A.
Flotte høstfarger i dette bilde med stengjærdet.Har aldri hørt om att det er brukt noe forskaling for å sette opp slike gjærder i Norge så tror nok det er murt på frihånd av steiner som er hentet fra åkrer og enger i området.
Lars Ivarson F.
stilig frå dei djupe haustskogane..kraftige fargar i finm komposisjon..velsnitta..flotters
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Det å vandre langs denne vakre muren og å sparke lett i høstbladene, for å høre den litt knasende lyden, vekker minner og skjerper tistedeværelsen i nået.
Utrolig hva man tok seg tid til å bygge i gamle dager.
Det forteller mye om samfunnsutviklingen, eller kanskje mer om samfunnsinnviklingen.
God komposisjon og sterke farger.
Det ligger også en tjone ved siden av veien,som også er historisk intressant.
Astrid
Hvis du lurer på hvordan de klarte a sette muren sa noye, så kan jeg forklare. I Tyskland vi har har også mange av disse gammle naturstenmurer.
Prinsipet er veldig enkelt. Forst og framst du sammler masse stene i denne størrelsen. Så setter du opp noe trevegger lengs begge sider av planlagt muren, kanskje 30 meter lang.
Så far du en slags kunstig omvendt grøft. Denne grøften fuller du opp med stenenen, de tungste først. Og så er det bare å prøve seg fram. Folk med erfaring gjør det ganskje fort. Jeg har sett det flere ganger for i Tyskland er det trendy å ha slike murer rund hagene.
Når du er ferdig med det første avsnitt tar du bare treverket borte og fortsetter med neste avsnittet.
Jeg har også hørt av en gammel nabo,at det var noen som laget gjerder,etter at avlingen var i hus om høsten,sikkert på den måten du forteller.
Tusen takk for disse opplysningene
Astrid