Ja,vi savner alltid de som forsvinner,og iallefall
de som gjør det på en slik måte.
Jeg hadde selv en veldig nær slektning som skjøt
seg,og det gjorde vanvittig vondt for oss som er igjen.
Jeg skjønner imidlertid hvordan det kunne gå slik,
og har forsonet meg med det.
Men det finnes alltid en annen utvei,selv om en selv ikke kan forstå det der og da.
Et veldig sterkt bilde for meg dette.

Det er kanskje spørsmål mange har en gang i blant. Noen oftere enn andre. Hvem vil savne meg når jeg er borte. VIL noen savne meg når jeg er borte?

Forhåpentligvis kan man omgi seg med mennesker som er flinke til å vise nærhet, omsorg og kjærlighet når man trenger det - at man ikke TRENGER å lure? Og ikke trenger å vente til det siste med å finne det ut.

Bildet har en sterk symbolikk. Avhengig av hvilke livserfaringer man har, blir det sterkere for noen enn for andre - slik Øistein deler i innlegget over.

Ja, slike ting kan være sterke.. Virkelig! Utrolig leit å høre Øistein.. Men, tiden leger alle sår, er det ikke sånn?

Et sterk motiv men temaen er egentlig ikke noe å spøke med (hvis vi tolker symboliken riktig).
Fotografisk ville jeg foresla å prøve neste gang å finne en vinkling hvor revolveren fører mer inni bildet.

Hei Ingrid.

Det sies at tiden leger alle sår.
Jeg er imidlertid ikke så sikker på det.
Opplevelsen min over å miste en som sto meg så
nær er en smerte jeg vil bære med meg resten av
livet.
En mistet bror er sår som aldri gror.

Det var godt å høre din utrolig flotte
og innsiktsfulle kommentar til dette bildet
Thomas.

Det skjønner jeg, Øistein! Men, vi kan jo trøste oss med at han har det bra der han er nå. Det er utrolig trist for de som er igjen, jeg vet det.... Har mistet mange nære, men de ble borte på andre måter. Det er vondt, men vi møter de garantert igjen en dag! Jeg lever i det håpet :)

Carsten: Nei, dette er ikke et temaet skal en ikke spøke med!
Skal forsøke, men siden det er en lekepistol og broren min har puttet så mye inn i løpet måtte jeg ha den sånn....