Får den uggne følelsen man har når man sniker seg inn på en stålos på bjørn i et uoversiktlig plantefelt:/ Bildet gir inntrykk av et fragmentert landskap preget av intensivt skogbruk, med gjenstående "død" ved. Litt usikker på om tørrgadden stenger utsikten eller om den er med på å lede blikket opp mot himmelen. Et underlig bilde som jeg er usikker på om budskapet kommer helt frem i eller om det er teknikken som står i høysetet?

Tror bildet hadde hevet seg betraktelig om ikke treet var så midtstilt, må si meg enig med Børge sine funderinger ang. dette bildet. Trestammen tar all oppmerksomhet fra et ellers flott landskapsbilde med fin dybde.

God kritikk, det liker jeg!
Jeg kjønner at en "påle" midt i bilde kan ødelegge en ellers fin utsikt, og det oppfatter jeg også litt. Jeg må bare få sagt at selve treet som i seg selv stod der helt alene uten verken greiner eller løv, ble på en måte noe jeg ville ha i fokus. Derfor har jeg plassert det midt i bildet, og ikke litt til venstre, eller høyre. Treet kan i seg selv symbolisere noe, og da gjerne på grunnlag av øyet som ser. Jeg er fornøyd med dybden, men det hadde jo "bare" vært et landskapsbilde om selve det høye treet ikke hadde vært med. Kanskje skulle jeg ha tatt det samme bildet men pekt kameraet vekk fra "pålen" ?? Hehe. :)