Artig og utfordrende. Er definitivt enig med deg. Etter jeg kjøpte vidvinkelobjektivet mitt, har det skjeldent vært av kameraet. Vidvinkelen gir en helt annen oppfatning i de fleste tilfeller. Så kan man så klart erge seg over unaturlige dragninger i ytterkantene i enkelte tilfeller. Men uten tvil, enig med deg.

Når det er sagt, ble et veldig fint bilde du tok med normalen!:)

Hvis du deler 34 med 12 får du 2.8. Dette er nøyaktig så mye du har ganget størrelsen av v2 med i forhold til v1. Derfor får de samme perspektiv.

Hvis du hadde skrevet dem ut i nøyaktig samme størelse ville du oppfatte dem som å ha forskjellig perspektiv.

Perspektivet du oppfatter i et bilde har nøye sammenheng med hvor stort du lager bildet og hvor langt unna bildet du står når du ser på det.

Hvis du skriver dem ut i samme størrelse må du betrakte 34 mm-bildet på en avstand som er 2.8 ganger så langt borte som 12 mm bildet for at du skal oppfatte samme perspektiv. Dette kan lettest sjekkes ved å skrive dem ut på gjennomsiktig plast og holde dem rett bak hverandre, 34 mm bildet 2.8 ganger så langt borte som 12 mm bildet. Alle linjer vil da falle nøyaktig oppå hverandre. Dette tilsvarer selvsagt at du i stedet forstørrer 12 mm-bildet 2.8 ganger og ser det på samme avstand.

Frode: God kommentar! Det var selvsagt med hensikt jeg skalerte bildene slik jeg gjorde. De er tatt fra samme sted, og når man sitter foran skjermen ser man dem fra samme avstand. Følgelig blir forholdet akkurat som ved opptak.

I dette tilfellet er poenget å holde perspektivet konstant, slik at den eneste forskjellen er bildevinkelen. Akkurat som når man står i trappa. Man går ikke frem og tilbake for å forandre perspektivet, man står gjerne der man står og ser det utsnittet man ser. Derfor skaleringen.

Versjon 1, den som er laget med 34-millimetersobjektivet, gir meg absolutt og ubetinget den mest naturtro gjengivelsen. Dette selv om synsfeltet er mye mindre enn det synsfeltet øyet har. Versjon 2 (og 3) gir et /synsfelt/ som i større grad tilsvarer øyets, men det i seg selv gjør ikke hele /projeksjonen/ mer naturtro så lenge det ikke tilsvarer den gjengivelsen øyet får i et tredimensjonalt rom. Jeg vet at perspektivet som sådant er likt uavhengig av brennvidde og at dette kan vises uimotsigelig både med formler og ved å endre utskriftsstørrelsen eller betraktningsavstanden, men da endrer man forutsetningene. Dermed er det ikke noe argument at man kan vise til likt perspektiv og lik opplevelse gitt forutsetninger som ikke eksisterer - og som dessuten ville eliminere hele poenget med å bruke et vidvinkelobjektiv. Så den versjonen som uten tvil best gjengir (en del av) den projeksjonen mitt øye ville fått ved å stå foran denne trappen er: Versjon 1, tatt med 34-millimeters objektiv.