Dattera mi, minimodellen, har gått fra å si "årh, pappa, ikke ta bilde nå igjen!" til å si: "pappa, skal vi ta bilde der?" Dette er selvsagt til min store glede når det gjelder bilder, men jeg ser en utvikling som nærmer seg okkupering av badet og i en retning av forfengelighetens hule. Så lenge jeg klarer å vri det til min fordel, så kan jeg leve greit med det. På dette bildet har jeg ikke gitt ho en eneste instruks. Til og med blomsten tok ho tak i selv. Heldigvis var stilken uten torner. Tenk hadde alle modeller vært slik å jobbe med. Da hadde det vært mange flinke fotografer i verden.