Vi tar en avstikker igjen og ser på en av de nærliggende gateområde til Akerselva, og miljøet rundt denne.
Aker kirke er nevnt i 1080 som fylkeskirke for Vingulmark. Oslo Byleksikon mener at dette er dagens kirke, og at den kan være bygd av kong Olav Kyrre. Andre kilder daterer kirken til første del av 1100-tallet. Stilhistoriske kriterier tilsier at dagens Gamle Aker kirke ble påbegynt tidligst på begynnelsen av 1100-tallet. Kirken det vises til i 1080 var etter alt å dømme en (tre)kirke som sto på stedet før dagens kirke ble reist.
Gamle Aker kirke er en treskipet romansk basilika med kor, sidekapell og transept, bygd av kalksten fra et stenbrudd der Vår Frelsers Gravlund ligger idag og fra øyene i Oslofjorden. Mellom 1186 og reformasjonen var kirken eid av Nonneseter kloster. Fra 1587 var den underlagt Akershus slottskirke, og 1723–1849 i privat eie. Den ble overtatt av Aker kommune i 1849 og av Christiania kommune i 1852. Den var hovedkirke i Aker frem til 1855.
Kirken er plyndret og flere ganger skadet i brann. Etter lynnedslag i 1703 ble tårn, kirkeklokker og hele inventaret ødelagt. Ettersom kirken var i svært dårlig stand og «ikke bemerkelsesverdig ved annet enn sin alder», ble rivning vedtatt av Aker kommune på midten av 1800-tallet. Fortidsminneforeningens arbeid for bevaring førte til at kirken ble reddet ved at Christiania kommune kjøpte den av Aker kommune, før den i 1859 havnet innenfor byens grenser ved byutvidelsen det året. Utvendig ble den restaurert ved arkitektene H.E. Schirmer og W. von Hanno i 1861, og den fikk da sitt store sentraltårn i stedet for den tidligere takrytteren. Innvendig restaurering i årene 1950–1955 omfattet bl.a. at pussen på murveggene ble fjernet, og at gammelt kirkeinventar i barokk stil ble ført tilbake.
Kirken ble bygget på gården Aker, som dermed kom til å gi navn til sognet og senere herredet (se Aker). Gårdens areal strakte seg helt ned til Akersneset ved Oslofjorden. Da kong Håkon V anla sin borg på neset omkring 1300, fikk også den navn etter gården: Akershus. Borgen ble lensresidens, og derfor fikk hele lenet, senere amtet og fra 1918 fylket også navnet Akershus, indirekte etter gården Aker. Endelig fikk stiftet eller bispedømmet som omfattet det meste av Østlandet i 1664 navn etter stiftamtet: Akershus stiftamt.
Siden Aker var sentralgården og en av de tidligste i bygda med fast bosetning, var det god grunn til å legge kirken her, på en dominerende høyde med utsikt til (og synlig fra) store deler av sognet. Kirkestedet lå også midt i Akersdalen, godt tilgjengelig for hele menigheten ved et naturlig vadested over Akerselva. Derfor gikk også middelalderens landevei vestover fra Oslo rett forbi kirken, opp Akersbakken (som før 1879 het Kirkeveien) og fortsatte langs en trasé som fremdeles er bevart i strekninger av gatene Dalsbergstien, Underhaugsveien og Professor Dahls gate. For mange pilgrimer på vei til Nidaros gikk pilgrimsleden av den grunn forbi Aker kirke.

Telthusbakken er en vei i området Gamle Aker som ligger i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Veien starter i Maridalsveien og går opp til Akersbakken. Opprinnelig var navnet brukt på et lite område av Bymarken nord for veien fra Maridalsveien til Gamle Aker kirke. Veiens navn stammer fra et telthus (et militært mobiliseringsdepot) som lå ved Gamle Aker kirke på 1700-tallet. Tomtene rundt telthusbakken fikk først tomtebrev i 1815–16, etter at området lenge hadde vært benyttet av fattigfolk.
I dag ligger det lav trehusbebyggelse på nordsiden av veien, og på sydsiden ligger byens mest sentrale parsellhageområde Telthusbakken er kjent som et dyrt og attraktivt sted å bo, og dette fører til et meget høyt prisnivå på trehusene i denne.[ Den sentrale, men samtidig rolige beliggenheten er hovedårsaken til dette.
I løpet av 1877–1882, da Edvard Munch var tenåring, utførte han en rekke akvareller og oljeskisser med utsikt fra familiens leilighet i Fossveien 7 på Grünerløkka mot Gamle Aker kirke og Telthusbakken. Før kornsiloene ble bygget i 1953, kunne man se Telthusbakken fra denne adressen.

Kilde; Wikipedia no