Vi våger ofte ikke å tenke på døden, men det er faktisk like naturlig som å bli født. Livet er fylt av ytterpunkter, glede ved fødsel, sorg ved død. Vi lever og handler som om vi skulle være på denne kloden bestandig, og enser ikke døden en tanke, men den kommer. Jeg jobber selv med mennesker, og følger dem ofte de siste skritt, så jeg opplever stadig at døden er høyest tilstede.
Dette er det bildet ditt i dag illustrerer på en meget fin måte, livet som bør nytes vær dag når man kan, og sorgen når den kommer.
Først da har mann opplevd hele livet.
Veldig flott presentert dette Ketil, og en tankevekker trenger vi inne i mellom.

Takk for at du fikk så mye ut av bildet. Og du har lagt igjen endel "sjel" her.

ketil

Håkon sier det så bra, ble et dypt og spesiellt uttrykk
som jeg liker godt, meget bra etterbehandling.
mvh Lisbeth

Ja, Ketil støtter meg til Håkon Her og hans ord til ditt bilde,
Og med de i minne blir ditt bilde en velaget og godt formiddlet budskap, meget bra dette.
Du er dyktig på dette psykologiske biledspråket.
Mvh
ulf.

Spennende bilde på en Kristi Himmelfartsdag som denne gang tilfeldigvis havnet på nasjonaldagen.
Håkom Øvermo sier det meste, men greier likevel ikke å fjerne mystikken fra bildet.

Roar

Jeg tenkte faktisk ikke på døden, mens jeg så på bildet (til tross også jeg vet at den finnes;).
Bildet uttrykker et vist bekymmring og viser en kald verden. Seveste krysset viser ikke trøstninger her.
Men først og fremst beundret jeg oppdeling av flaten. Så jeg sa på bildet som det er en anstraksjon.

Tusen takk til alle som har kommet med kommentarer.

ketil