Jeg ba om lov til å fotografere henne. Hun tok ikke på seg en ny maske for å forsterke inntrykket av sin nød eller gjøre seg til. Hun bare så på meg med det samme blikket som jeg oppfattet som ærlig. I disse tider passerer vi mange mennesker som henne, og vi går med et stivt blikk forbi de, rettet mot noe i enden av gaten, ignorerende og ofte irriterte. Men disse menneskene har alle sin historie, og disse historiene er ikke solskinnshistorier. Noen av disse menneskene gjør virkelig inntrykk på meg. Denne kvinnen er en av de, og dette er et bilde jeg finner meg selv i å vende tilbake til igjen og igjen.