Bukse?:-) Fint bilde med flotte toner. Liker hvordan du har brukt billedflaten.
Hun ser ut til ha det fint der i høyet.
Mvh
Jostein

Jøss, det var jo skikkelig kreativt å bruke ei bukse på den måten også....hehe. Artig! Flott bilde :)

Fint bilde.

Spesielt og fint bilde. For meg ser det nesten religiøst ut med foldede hender, innsvøpt og at hun ligger og at føttene er så fremtredende. Dårlig forklaring, men bedre kan jeg ikke forklare.

Får meg også til å tenke på ''reiva'' småbarn/babyer og da flyr tankene sør- og østover (Russland, Romania). Vanligvis forbinder man ikke noe positivt ved å være inni noe trangt (tvangstrøyer), men det ser ut som babyene liker mødrenes reiving (kanskje det trange/bindingen minner dem om å være i mors mage - trygt og godt). Det ser jo trygt og godt ut her i din bukse. :-) Kanskje ikke like fett for et barn å være i sin mors lomme, men hun er er jo så ung at det sikkert bare er godt og bra.

Fint med bilder som får tankene til å fly - det er ikke så mange av de (bildene altså). :-)

Sønner skal gå i sin fars sko, døtre bør nok heller velge sin mors bukse, ja. Skal ikke gi meg ut på å tolke bildet, da havner jeg på viddene; men det ER spesielt.
vh fred

Hei Siri
Synes i grunnen at den kommentaren til Fred ikke er så dum ;-} Hm,men så er det måten de velger å bruke sin mors bukser på da......
Har sett på bildet ditt flr også,men da hadde jeg ikke anledning til å kommentere,tar det igjen nå. Liker at det er i svart/hvitt. kan være mange tolkninger på et sånt bilde.En av dem kan være dette med reiving som allerede er nevnt....En annen kan være at f.eks barnet er ''bastet og bundet'' av mor,og ikke kommer ut av hennes favntak.....
Kom på et dikt jeg har tatt vare på jeg.....
Tar meg den frihet å skrive det her.

Hundre tusen timer

Datteren min vokser ut av hendene mine og inn i
armkroken. Ut av armkroken og opp på skulderen.
Du må ikke vokse så fort, sier jeg. Datteren min
vokser ut av fanget mitt og fram på gulvet. Den skitne
ullgenseren. Det flokete håret. Opp fra gulvet og ut av
døren. Da tar jeg henne hardt i armen. Nei, sier jeg.

- Hvor er datteren min, spør jeg gatelyktene. - Hvor
er datteren min, spør jeg kiosken på hjørnet. - Hvor
er datteren min, spør jeg de store tause trærne. Men
ingen har sett henne. Ikke engang benken på
bussholdeplassen.

Men veien kan fortelle meg om føttene hennes. De
røde sokkene. De hvite skoene. Det er veien som har
henne. Og veien vil ikke fortelle om hun kommer
eller går.

GRO DAHLE

Mvh Marianne

Liker dette - et stille bilde. Merethe

Nok et bilde fra din side man stopper opp ved.