Bildet har helt klart svakheter, men synes likevell at jeg skulle dele denne lille krabaten med dere. Tok meg en aldrig så liten tur ut i dag mellom regnbygene, sånn bare for å lufte meg selv etter en dag med mye lesning. Satte meg ned på en benk i nærområdet for virkelig å føle på høsten og roen. Og da, som ut fra ingenting kom denne nøttelitenkaren ned en stamme og smatta og skjelte så det holdt i lange baner. Opp og ned, frem og tilbake, ikke i ro et eneste sekund. Heldigvis så hadde jeg med meg biggmaen så jeg fikk skutt den, men bomma, og bomma og bomma. Opp og ned, frem og tilbake, lyset forsvant og det samme gjorde nøtteliten. Etter noen minutters ro hørte jeg den inne i skogen smattende og klatrende frem og tilbake opp og ned. Mulig at jeg satt midt i matfatet, eller at den hadde skumle hensikter. En ting er iallefall helt sikkert, den ville ha meg bort. Og gikk det gjorde jeg.