Gratulere, fint bilde, og et meget vakkert par.
Vennlig hilsen
Rolf Larsen.

For å svare på kritikken som ikke kom... ;-)

Har bevisst brutt et par ''brudebilderegler'':

1) Holdning!
Jepp de lener seg fra hverandre, men glassene peker mot hverandre, og ''nuller'' den effekten.

2) Blikk
Nei, de ser hverken inn i kamera eller på hverandre.
Men.... han ser på henne, og hun ser på glasset hans.

Konklusjon: Tror personlig ikke dette bildet hadde vært bra uten glassene!

Fint brudebilde.
For meg ser de nyforelsket ut!

Jeg blir en tanke forstyrret av hånden til brudgommen som er hvitrosa mens hennes arm er solbrun.
Flott bakgrunn!

At det hvite er utbrent gjør meg ingenting, siden ikke denne damen har på seg noen hvit kjole.

Den røde krakken står i fin kontrast til den grønne bakgrunnen.

Likte begge versjonene. Bildet fungerer godt både som fargebilde og svarthvitbilde.

Det virker kanskje litt oppstilt, måten han bøyer knærne og støtter seg på benken, og hun som legger hodet på skakke på en litt unaturlig måte.. Men for all del jeg syns det fungerer bra likevel.

Skjønner tanken din bak glassene, men bildet kunne helt fint fungert uten. På en måte kan glassene ta for mye av oppmerksomheten.

Holdningen synes jeg er noe unaturlig, som sagt. Det virker som om du har instruert paret til å sitte akkurat slik, og deretter sagt *smiil*

Ser frem til å se flere av bildene dine!

CP

Takk for konstruktiv kritikk.

Selv liker jeg S/H-versjonen best... sliter med å finne riktig tone på fargeutgaven. (Rosa hånd, som CP påpeker, og et par andre detaljer)

Ser det med unaturlig holdning. Jeg er ganske konvensjonell av meg, og synes brudebilder SKAL være litt oppstilte....
Men hvis det ser anstrengt ut, så har jeg feilet. Og her er det vel på grensen!

Mvh
PerØ

Flott par. De kler hverandre veldig godt.

Når jeg tar bilder av mennesker legger jeg inn litt slingringsmonn for beskjæring i ettertid, dvs. jeg står litt lengre unna enn jeg behøver å stå med den brennvidda som jeg tror er best egnet. Noen ganger er det ikke mulig, men de gangene det er det, så gir det meg muligheten til å ikke se på kameraet (eller ''inn i søkeren'' som man sier), men heller på menneskene man fotograferer. Det løser ofte litt opp, og ikke minst gir det meg muligheten til å se helt uforstyrret på de jeg tar bilde av og trykke akkurat i rett øyeblikk. Rett øyeblikk i denne typen er for meg hva man kan se i øinene til folk, og her er det ingen øine. ''Rommet'' i bildet er også litt mer trykt enn jeg tror det behøver være siden hans hode ligger såpass langt oppe i bilderamma. Kanskje du kunne plassert deg noe lavere og laget mer luft bakover (ser ut som en skråning bak) med å få med litt mer skog i den uskarpe delen av bildet.

Sånn som det er nå tror jeg kanskje et betaktelig mye tettere utsnitt hadde vært interessant, hvor du helt fjerner rommet rundt og ser mer på detaljer i det uttrykket man faktisk ser. At man på en måte forsøker å gå bort fra det veldig klassiske utsnittet som er her.