Sunny afternoon i - jeg hadde nær sagt attenhundre og sprengkaldt, men her er sommer så da stemmer ikke det. Men svarthvit i kanskje en aning sepiatone sender tankene bakover til en tid da fargefilm for Hvermansens kamera fremdeles lot vente på seg slik det var da jeg kjøpte mitt første kamera i 1959.
Dermed tok nostalgien overhånd så da får heller neste kommentator ta seg av det tekniske.

Roar

Jeg likte stilen og elementenes forhold til hverandre.
Spesielt likte jeg treets "trette" grener som neiende prøver å forene seg med sin egen skygge på bakken.
Sitt eget tapte selv.
Slik blir bildet et sårt utrykk som ga viktig påminning om nødvendigheten av å leve mer i overenstemmelse med den man egentlig vil være, mens man fremdeles kan stå oppreist.
Et talende og nødvendig bilde, synes jeg.

Nydelig og nostalgisk. En flott komp.
: ) Solvår