Ja, situasjonen er ikke lys for norsk landbruk når de skal konkurere med EU, og deler av EU sitt landbruk jobber ikke under samme konkuranseforhold som norske gårder er underlagt. I Estland (og også resten av Baltikum) så er det fortsatt endel melkebønder som ikke har innlagt vann eller ikke har normale dusj for bonden (kun sauna blir ikke det samme). Det er i Estland at Synnøve Finden lager mye av sin gulost for Norge.
Mange gårder i Baltikum med eget brønnvann har ikke vannkontrollør på besøk engang hvert annet år, de sender kun inn prøver selv.
Får du en grisefarm gjenåpnet like ovenfor din gårds brønn, så betyr det ikke at du vil få noen ekstern vannkontroll i brønnen umidelbart, utover at du sender inn prøver selv. Dyreforleverandøren selger også fyringsolje ifra store tanker ifra samme lille tomta.
Å innlosjere barn på 12-16 år ifra fattige regioner som gårdsarbeidere for sammeren er ikke uvanlig, oftest uten skikkelig lønn eller kontrakte - fri kost og masse grønnsaker hjem til mamms er ikke uvanlig som delbetaling.
Det er ca 5 år siden et meieri i Estland tok ei kvinnelig ansatt i å svømme i melketanken på natta.
Ikke rart at norsk landbruk sliter når en må konkurere imot lender som ikke følger samme spilleregler.

Ja det er ikje lett å drive småbruk idag visst du skal kunne leve av det må du nesten ha jobb utenom.Ett fortellende bilde dette av harde fakta i norsk landbruk

Mvh Svein

Et kunstnerisk bilde med aktuelt tema. Synes bilde er bra komponert, forteller bra det du ønsker å si.

Mvh Glenn

Jeg ser ikke sammenhengen mellom det du ønsker å formidle og dette bildet.
Bildet viser et veldrevet gårdsbruk med nymalte byggninger og nyslått grassmark At man har svidd av en åkerlapp er også typisk for et bruk i drift.
Legg spesielt merke til at flere av driftsbygningene står med nylagte tak og snøfangere.

Hei
Takk for fin respons på temaet til Truls Bastian, Svein Raymond og Glenn.
Små og mellomstore bruk forsvinner som dugg for solen uten at Staten løfter en finger
En styrt avvikling med andre ord
I svært mange bygder i dag finnes det ikke melkeproduksjon lenger
I Bondebladet (bøndenes fagtidsskrift) presenteres det et glansbilde av situasjonen
Jostein

Hei Tor Einar
Du kom mellom her da jeg kommenterte de foran
Dette er intet veldrevet gårdsbruk
Det har ikke vært krøtter i fjøset på aldri så lenge
At noen vedlikeholder noe av bygningsmassen er vel ikke unaturlig
Eller skal alt forfalle på landsbygda?
Jostein

Ble nesten litt Munch aktiv preg over dette. Flotte mettede harmoniske farger. Spesielt området til venstre for hovedbygningen liker jeg godt. Forgrunnen burde rent teknisk vært lysere men den mørke flaten er med på å forsterke inntrykket. Bra.

Beskrivelsen av ett nedlagt bruk er kanskje ikke dekkende men resten stemmer på en prikk.Snart bare ett eller to samdriftsfjøs igjen i kvar bygd.Skremmende utvikling.

For noen år siden var det kongefamilien som hadde den største melkekvoten i to fylker - Akershus (Skaugum) og Oslo (Bygdøy Kongsgård). Antar at det fortsatt er situasjonen.

Jostein, jeg har ingen kunnskap om det aktuelle bruket. Jeg kommenterer hvilket budskap du prøver å formidle med bildet , og det fremstår ikke som forfall i norsk landbruk.

Forøvrig har jeg som odelsgutt svært inngående kjennskap til norsk landbruk. At det går mot stadig større enheter er naturlig i et samfunn som krever stadig høyere effektivitet.
Om eksisterende bygningsmasse blir vedlikeholdt avgjøres av beliggenhet og/eller de komunale myndigheters innstilling til fritidsboliger.

Skal man leve av landbruket i dag må det være svært hvis man ikke skal ha jobb ved siden av. Finnes det ikke andre jobber i distriktet så må man flytte og det er ikke tillatt å drive litt landbruk på plassen man flyttet fra for da er det boplikt. Korn og poteter kunne man greie å dyrke på fritid for å utnytte jorda. Melkekyr blir jo også vanskelig hvis man skal ha jobb ved siden av for melkingen krever bestemte tider og det blir lange dager hvis man skal melke før man går på jobb. Fritid har man jo som bonde lite av fordi man har plikter med hensyn til dyr osv. Derfor har man i Norge endt opp med stoore korngårder uten dyr. Da må man gjerne ha vekselbruk med poteter for å unngå at jorda blir utarma.
At mange bruk blir lagt ned betyr ikke at jorda ikke drives for den blir ofte forpakta bort eller solgt til naboen som tilleggsjord. Da ender man gjerne opp med å beholde husa som fritidsbolig med litt hage hvis man kan unngå boplikten mens jorda går til en større gård i nabolaget. En mindre gård man ikke kan leve av blir rett og slett forlatt eller brukt som fritidseiendom.
Svært få er i dag interessert i å leve fra hånd til munn når man har utdannelse og kan får en godt betalt jobb med ordnet fritid og ferier.
Så da blir det som her en parallell til fiskerens svart hav med svart jord. Men dette skyldes nok kulda i vinter som ødela massevis av vekster grunnet tæla.

Roar

Velkomponert bilde med fine farger.
mvh Kirsten

Hei
Takk for bildekommentarer, Harald, Petter Jan, Truls Bastian, Tor Einar, Roar, og Kirsten
Legger merke til at bildet engasjerer og det synes jeg er bra
Jostein