/ Bildekritikken / Bildevisning / Dobbel 6 er da ikke så spesielt
Dobbel 6 er da ikke så spesielt
Nei, det er nok ikke det.
Men omtrent 20 timer fra skrivende stund er det 66 år siden jeg ble røska ut med tang på Stensberg gaten kvinneklinikk i Oslo.
Ingen visste hva fremtia skulle bli.
Nå veit jeg litt om det.
Jeg har vel alltid vært en naturens mann - gått både på beina og på ski.
Jeg har loffa og tråkla meg bortimot halve jorda rundt med 20 kg på ryggen.
Jo man kan kanskje si at jeg har vært
VANDREREN
Jeg vandret gjennom livet uten feste.
Mitt hjerte var urolig på min ferd.
Utålmodig var jeg også for det meste
og derfor ble jeg heller aldri lærd.
Men i skogen ved et vann under ei furu,
der kan jeg finne ro,
min sjel få fred.
Der vil jeg ta farvel når tiden kommer,
der, under et ærverdig gammelt tre.
Mine veier gikk nok utenom de andres.
Ensomheten var min følgesvenn.
Og enda har jeg stier som skal vandres,
de krokete, jeg kjenner dem igjen.
Men i skogen ved et vann under ei furu,
der kan jeg finne ro,
min sjel få fred.
Der vil jeg ta farvel når tiden kommer,
der, under et ærverdig gammelt tre.
Jeg stirret trassig mot en åpen himmel.
Min stjerne var vel aldri blank og klar.
Nei, aldri i den store stjernevrimmel
fant jeg noe etterlengtet svar.
Men i skogen ved et vann under ei furu,
der vil jeg finne ro og evig fred.
Der vil jeg nok en vakker dag bli funnet,
der, under et ærverdig gammelt tre.
Men det skulle ikke gå slik. Planen var å avslutte livet for 16 år siden på denne dag ved et vann under ei furu hvor jeg ofte hadde overnattet i sovepose under åpen himmel med ei fururot som pute mens jeg lytta til byens larm langt borte.
Men så tok jeg en telefon til overlegen på Sunnaas og resultatet ble at jeg er her enda.
Ukrutt forgår jo ikke så lett heter det jo.
http://WWW.pbase.com/kneppen
Men omtrent 20 timer fra skrivende stund er det 66 år siden jeg ble røska ut med tang på Stensberg gaten kvinneklinikk i Oslo.
Ingen visste hva fremtia skulle bli.
Nå veit jeg litt om det.
Jeg har vel alltid vært en naturens mann - gått både på beina og på ski.
Jeg har loffa og tråkla meg bortimot halve jorda rundt med 20 kg på ryggen.
Jo man kan kanskje si at jeg har vært
VANDREREN
Jeg vandret gjennom livet uten feste.
Mitt hjerte var urolig på min ferd.
Utålmodig var jeg også for det meste
og derfor ble jeg heller aldri lærd.
Men i skogen ved et vann under ei furu,
der kan jeg finne ro,
min sjel få fred.
Der vil jeg ta farvel når tiden kommer,
der, under et ærverdig gammelt tre.
Mine veier gikk nok utenom de andres.
Ensomheten var min følgesvenn.
Og enda har jeg stier som skal vandres,
de krokete, jeg kjenner dem igjen.
Men i skogen ved et vann under ei furu,
der kan jeg finne ro,
min sjel få fred.
Der vil jeg ta farvel når tiden kommer,
der, under et ærverdig gammelt tre.
Jeg stirret trassig mot en åpen himmel.
Min stjerne var vel aldri blank og klar.
Nei, aldri i den store stjernevrimmel
fant jeg noe etterlengtet svar.
Men i skogen ved et vann under ei furu,
der vil jeg finne ro og evig fred.
Der vil jeg nok en vakker dag bli funnet,
der, under et ærverdig gammelt tre.
Men det skulle ikke gå slik. Planen var å avslutte livet for 16 år siden på denne dag ved et vann under ei furu hvor jeg ofte hadde overnattet i sovepose under åpen himmel med ei fururot som pute mens jeg lytta til byens larm langt borte.
Men så tok jeg en telefon til overlegen på Sunnaas og resultatet ble at jeg er her enda.
Ukrutt forgår jo ikke så lett heter det jo.
http://WWW.pbase.com/kneppen
Brukbart kanskje?
Fotograf
Utstyr
- -
- -
- Blender-
- Nei
- AnnetHopper over det faglige i dag.
- Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
- KategoriLandskap
- Lastet opp
- Visninger139
- Nøkkelord
Linker og deling
Kortlink: https://fokus.foto.no/i/642840
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_642840} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Tastatursnarveier:
forrige
Goversikt
neste
Jeg skjønner at du gjerne ville ha vandret her, men at helsa stopper den muligheten.
Du gjorde riktig valg fpr 16 år siden. Det er godt at du er her. Du gir mye av deg selv og gir oss mange fargerike gleder og kommentarer.
Du har hatt mange spennende og flotte opplevelser de siste årene - noe bildene dine viser. Det virker som du er glad i livet, selv om enkelte dager sikkert er smertefulle.
Gratulasjoner på dagen og klem fra Solvår
Gratulerer med dagen Roar, eg reknar deg som min venn.
Mvh Harald
Her glimrer du med din vakkre penn
Du verden så rotekte, fra selve livet
Et meget sterkt dikt som gjør dypt inntrykk
Du skriver så det går rett i sjela for å bruke det uttrykket
Slike dikt er dikt som berører
Jeg skjønner at livet ikke alltid er lett. (Nei, det skjønner jeg nok ikke) Det er bare den som har opplevd det som skjønner det
Da vil jeg stille meg i køen og gratulere deg med dagen. Og så vil jeg ønske deg mange gode år framover. Slik at Vandren med kameraet kan fortsette å glede oss.
Jostein
Håper det kommer mange flere bilder og dikt i årene som kommer da du er en inspirasjon for oss andre fotografer med alle dine opplevelser og erfaring på både godt og vondt.Håper som Jostein att vandreren får forsette med kamraet og glede oss med mange nye fargerike bilder
Mvh Svein
Mvh,
Sissel Elisabeth
Du må nok fortsette med å overraske oss med dine bilder fra både fjern og nær, og fortsett med å sette din poesi og prosa i penn for oss å nyte og bli inspirert av.
Noe av det du skriver her kjenner mange seg igjen i, selv om grunnene som regel er forskjellige. Mennesket har en ofte en broket og sammensatt vei å gå, ofte nedover- men også noen rett ut og oppover-bakker.
Litt pussig det med datoer, bursdager og slikt. Dagen i dag er din fødselsdag og vår (Kari og meg) 44-års bryllupsdag, så på en måte så har vi giftet oss på denne dagen og vi har feiret dagen din i dag (og vår), med kaffe og kake på senga!
:o)
Mvh,
Walter
:-) Venke
Et perfekt bilde til det sterke diktet, gikk rett i hjerterota hos meg.
Gratulerer med dagen!
Frode.
Ser diktet falt i så mye smak at det serveres kaffe på senga.
:)
TAKK ROAR
DEN HJERTELIGSTE VARMESTE KLEM TIL DEG
Barbro
mvh Oddmund
Barbro
ett flottanes plass der jeg hadde nokk tatt soveposen selv flott fortelling der jeg ønsker deg mange flott år inn i fremtiden Roar der dine bilder er fargerike spennende.
Mvh Bjørn.Å.O
Roar