Flott bilde og herlige minner. Husker vi hadde 4-sifret telefonnummer hjemme. Måtte veive på telefonen og sentralen svarte. :))
Tror nok disse damene visste det meste, men selvsagt lyttet de ikke. ;)

:) Ankommer sikkert på hvor sentralbordet sto. I Øst-Berlin lyttet de helt sikkert...;))
Flott bilde med forellende inhold.

Dette vekker gamle minner. Da jeg begynte å jobbe på Rogaland fylkesbibliotek i 1976, hadde de fortsatt sentralborddamer i enkelte kommuner. Jeg var ikke forberedt på dette.
Jeg ringte og spurte etter biblioteksjefen (måtte ringe privat, for biblioteket hadde ikke råd til telefon) og fikk svaret: "Nei, hun er i byen i dag, så henne treffer du ikke. Prøv igjen i morgen."
Det er godt at det har skjedd store forandringer både når det gjelder bibliotek og telefon.
Artig bilde.
: ) Solvår

Meget fortellende bilde dette ja!! Husker godt den svarte telefonen med sveiv hjemme i gangen. Der skulle den stå, for det var dyrt å ringe. Derfor skulle telefonen stå i gangen, der var det bare 6-7 grader varmt på vinteren.
Husker godt at mor kom hjem fra en forening og fortalte at naboen hadde fått tak en snelle med ledning slik at de kunne ta telefonen med inn i stua...
Far min svarte kort: telefonen er til for å gi og få korte beskjeder med, den er ikke til å skravle i vei med.... Han skulle levd i dag stakkar...
Likte godt dette bildet!
JohnB.

Artig bilde som vekker barndomsminner, husker godt sentralbord damene som hadde egen lokale i nærbutikken og når vi gutta var nedom for å kjøpe is om sommeren og døren sto på gløtt ble vi svært imponert over alle ledningen de skulle holde styr på

Alf

Artig og fortellende bilde kan desverre ikke huske dette da jeg er altfor ung ;-)

Mvh Svein

Bestemor hadde telefonnummer 96 på bygda på 60-tallet og damene på telefonsentralen var nok de best orienterte i området.
Artig historisk sus over dette.
mvh. Erik

Svunnen tid. Det har jammen skjedd store forandringer på denne fronten siden damene satt og styrte samtalene. Fint og fortellende bilde som setter tankene tilbake i tid.

Mvh,

Sissel Elisabeth

Eit bilde som osar av nostalgi og som fortel ei historie frå ei tid då alt gjekk seinare.
Ikkje mange pluggar i veggen her, men ho styrer noko anna på bordet.
Eit stort kartotek med alle telefonnr måtte også haldast orden på, pluss å snakka med den som ringte. Trur nok at dette var ein travel arbeidsstad.
Flott at den store telefonsentralen og at voksdukka er uskarp.Fint utsnitt og bruken av lys har du nytta godt her.
Helsing Tone

Ja, den tiden husker jeg veldig godt Trygve. Herlig med slike nostalgiske bilder fra deg.

Mvh. Carsten

Du verden, kjenner meg igjen her. Skjønt det var ikke en dukke:)
Et herlig mimrebilde. I Sandnes hadde vi telegrafen ved siden av kinoen. Jeg var innom der et par ganger, og i så ung alder som jeg da var i, var det et under for meg hvordan disse damene klarte å koble inn riktig.
Ja det var travle tider.
mvh arild

Hei Trygve
Herlig bilde fra fortiden. Jeg husker min første jobb på 011, rikstelefonen i Stavanger. Da satt vi sånn med snorer og plugger. Det var overveldende første gang, for damene satt på lang rekke. Nei, det var ikke lov å lytte. Vaktsjefene satt bak oss og fulgte med på alt. Jeg husker at nummeret hjemme på Sjernarøy var nr. 6. Det er et artig minne.

Hei
Flott med "damen på sentralen"
Tenkte jeg skulle få tak i et bilde fra slik det var her til lands
Men det er ikke godt å finne!
Jostein

Dette var et veldig interessant og artig bilde med mye nostalgi og som vekker gode minner hos meg.
Der eg vokste opp i ei lita bygd hadde vi en sånn sentral,
der jobbet bl.a. en slektning av meg i noen år.

Flott formidling, Trygve!

Mvh Inger Anne

Hjertelig takk for kommentarer. Det var mange som husket denne damen. Det var koselig. mvh Trygve

Jo, det husker jeg godt. Sentralbordbetjente telefoner. Vi bodde på en bygd hvor vi var rundt 5 abonenter som hadde samme telefonnummer, så istedet for å utvide koblingsbordet hadde de koblet flere ulike linjer inn på samme nummer. Så når noen ringte til Lunner 999 (nevner ikke riktig nummer med hensikt), så ringte det på 5 telefonaparater over hele bygda. Damene slo koden 3 korte og 1 lang når det var til oss. Det var ikke fritt for at noen iblant lyttet (enten det var damene på sentralen eller sladdrekjærringer), spesielt fordi mor var skolebestyrer og far var kommuneingeniør i nabokommunen. Iblant så slengte mor ut en god spøk, for å høre etter om noen lyttet og "ikke greide å bite seg i tungen" så en hørte flerstemt latter.

Interessant bemerkning, Truls. Jeg likte den. Mvh Trygve

utrolig hvor mye ting er forandret siden den gang, tenk og blitt satt tilbake til den tiden i dag og bare 10 minutt. Alt hadde stoppet opp da. Tony..