Snakk om nedtur. Langt der borte satt den. Stolt som en Hubro skal være, den beveget vinger og hode. Småfugl som kom inn for landing skygga unna. ''Yes'' det bare måtte være min dag. Krypende med biggmaen og stativ via kumøkk og vanndammer, muse, muse stille. Krypingen vedvarte i bortimot 10minutter, og den satt helt stille. Puls som dunket ned i maven som virkelig kunne føles. Var egentilg litt engstelig for at den skulle lette. Men nei, den satt. Opp med stativet, på med kamera og da......... Mitt livs nedtur. Plast og tau, kumøkk og gjennomvåt, nei jeg hadde ikke drukket.