Litt dyp denne - må tenke mer på budskapet ditt. Det første som treffer meg er fargebruken, og ikke minst det grønne bladet øverst til venstre. Ikke noe å si på kreativiteten iallefall. Jeg skal ikke forsøke å tippe på hva dette egentlig er for noe om er avbildet, bortsett fra det grønne bladet da.

Hei Bjørn
Her har du virkelig fått fram et motiv som setter fantasien i sving. I forgrunnen en betongrampe som har sine spor etter en tid da varer ble losset og fraktet på her (og kanskje fortsatt gjøres). Et hvert lite sår har nok sin egen historie. Foran på kanten er betongen slitt av stålforskalingen, noe som ville fått hvilken som helst jernbinder til å gråte. I bakgrunnen en stor rød flate, sannsynligvis fra en varebil eller lignende. Det illustrerer godt tidsspranget mellom den gamle rampens barndom og den moderne tid. Rampa savner sikkert hesten å prate med, mens den sto og ventet på at karene skulle bli ferdige. Nå står den og forvitrer i osen fra eksos og salting. Til slutt har du fått med et par små komplementærgrønne bjerkeblader som illustrerer at naturen er i ferd med å ta tilbake tapte skanser, ”nature strikes back”. Med mine begrensede engelskkunnskaper forstår jeg ikke stort av den engelske teksten, men bildet taler jo sitt eget språk. Godt tenkt og godt håndarbeid

vennlig hilsen tore w

Hm....dyp for meg også.
Ser ut som et sammensatt bilde.

Diagonalen og komp er på plass.

Jeg ser store kontraster i motivet.
Skitten og grå asfalt eller betong. Tror det er gate/fortau siden jeg aner at det ligger en sneip der.
Det rene, røde er den sterke kontrasten til det grå, og slik bynaturen også kan være.
I tillegg prøver naturen (ikke bynaturen) å snike seg inn i hjørnet.
Er tolkningen helt bak mål ?
Mvh Tom

kollega wuttudal har truffet miljøbeskrivelsen nesten på innertier bortsett fra at rampa ligger i 2. etasje, så det måtte nok ha vært for store hester. bjørka der har jeg fulgt i mange år, men med en årsvekst på godt under 1 mm i gjennomsnitt var nok ikke vilkårene no' særlig for ''strike back'', nei.

bildet er ikke manipulert eller montert sammen av enkeltbilder, om det er det du sikter til.

tolkningen av bildet er flerdimensjonal og tittelen er én innfallsvinkel. flere andre dukker nok opp.

Hei! Ja,tidens tann forvitrer selv det sterkeste.
Fine kontraster i bildet og det lille bladet er ikke bare dekorativt,det symboliserer også livets begynnelse,lenge før ødeleggelsene starter.
Fin diagonal og god fargebruk.
Kunne vært skarpere,men jeg vil tro du har villet ha det slik,og det passer jo godt til teksten..
mvh Inger-Lise

bildet er så skarpt at du kan skjære deg på det.... men legg merke til detaljene i betongen, det ''suger'' KB og gjør at jpg-komprimeringsgrad må reduseres.

aldri forveksle det du ser med det det er.

Forferdelig bildekvalitet!!

OK! Hilsen Inger-Lise

Ikke no' problem om bildekvalitet og bildekommentar viser en sammenheng, vet du.

Dette bildet skal jeg ikke kommentere ytterligere, bildets kvalitet taler for seg selv.

ja, bedømt ut ifra din egen bildeproduksjon vet du nok hva du snakker om.

De rører ved absolutt ingenting i meg, når jeg ser dem.
Annet enn at jeg syns de er svært kjedelige, og elendig
komponert. Er det noe du vil si? Isåfall må du gi meg det
med teskje, for dette forstår jeg ikke at du legger inn her på
foto.no

OEH: De og dem? Hmm..

det er en gruppe fotografer på fotdotno som utmerker seg ved fire ting (1) bildene de legger ut , (2) vilke kompiser de har, (3) hvor påfallende ofte de kommenterer hverandres bilder, og (4) uttrykksformen og forståelsen av hva fotografi er.

som jeg har sagt adskillige ganger før: ærlige kommentarer fra ærlige mennesker har jeg aldri noen problemer med. forøvrig forbeholder jeg meg min ubestridte rett til selektivt å vurdere kommentarens verdi.

om du vil diskutere dette bildet, kom med utsagn som har betydning for forståelsen utover flåseri. hvis du vil diskutere fotografi generelt, fotografering, hvordan bildekritikken fungerer, eller andre aspekter ved fotodotno, gjør det på diskusjonssidene. det er det de er til.

og siste var selvsagt til OEH, ikke ILS

Bra!!!

du legger vel aldri ut bilder som er dårlig tror jeg.....har sett bedre men, absolutt bra....

Hver gang jeg ser på dette bilde tenker jeg 'Quick Mask'. Blir ikke kvitt det.

En anen ting.
Hvis et bilde lider under jpg komprimering som må til for å få det til krevet max. filestørrelse, hvor går da grensen til å presentere det her? Brukerne av foto.no får jo bare sett det her og kan ikke 'gjette' hvor bra originalen kanskje er.

mvh, Carsten S.

Så ut som et riktig optimistisk bilde dette. Det lille, friske, levende som klarer seg mot alle odds. Men så ser jeg plutselig at det ene bladet er kuttet og det blir ikke lystigere med billedtittelen. Jeg liker bedre det Tore W. ser. :-)

L A Mosskull har beklaget seg over mine ''store'' (bilde)filer og jeg har forståelse for det. ikke alle sitter på permanent 10Mb/s linje. derfor holder jeg filstørrelsen så langt ned mot 100-150 KB som mulig. Noen bilder lider av dette mer enn andre. Det er dessverre uunngåelig ved webpresentasjon å gå utover de faktiske begrensinger som presentasjonsmediet har, og hvis det viste bildet kan synes å være noe manglende prøver iallefall alltid jeg å se ''gjennom'' dette til det underliggende bildet. menneskets store styrke er jo nettopp mønstergjenkjenning, selv på en sterkt båndbreddebegrenset telefonlinje med masser av addert støy kjenner vi igjen folks stemme uten problem. en digresjon, men med en viss relevans.

kunne vi legge ut bilder innenfor nåværende pixelbegrensninger, men uten KB-grensen, ville problemet være sterkt redusert eller ikke-eksisterende. Til gjengjeld ville bare bildene bli sett av en lite gruppe tilskuere med interesse og utstyr nok til å takle dataoverføringen. ikke en ønskesituasjon det heller. for ikke snakke om hvor lett det ville være å misbruke folks bilder.

CMS: treet overlevde utrolig nok helt frem til 1999, så ble oddsene imot for overveldende. dette bildet stammer fra 1997 og har vært vist og brukt i mange ulike sammenhenger og utsnitt siden da. for meg har bildet fått en større betydning med årene og jeg ser mye lettere nå de (den gang) ikke uttalte tankene og motivasjonen bak det å ta bildet. beskjæring nå, samt tittel, kondenserer dette.

for meg er ''tidstesten'' det aller viktigste med et bilde. vokser det ikke i din bevisshet over tid er ikke bildet vellykket, uansett hvor omtalt, bejublet (eller bespottet) det måtte være i sin egen nåtid. jeg har drevet såpass lenge i bransjen at testen nå omfatter adskillige bilder.

Bør og må alt vare evig? Kan ikke et bilde være vellykket og bra når det kin gjør nytte for seg i kort tid og til et bestemt formål?

Hvis dette konkrete treet fremdeles hadde stått der ville du da gitt bildet samme tittel og tenkt det samme?

Nei. Selvsagt ikke. Bildet er ikke om treet, men om livet og de kreftene som truer.

Et bilde som helt klart ikke er laget for å nå ut til de store masser. Bare å se på det er en utfordring. Den røde flaten drar til seg all oppmerksomhet.
God plassering av de grønne bladene.

Jeg tenkte egentlig ikke på treet spesielt, men på liv. Her var et liv som ikke klarte seg. Da du tok bildet tenkte du, så vidt jeg forstår, at treet var et liv som ikke ville klare seg. Og så fikk du bekreftet at du hadde rett noen år seinere. Men hva om livet (treet) hadde vært der fremdeles? Om det stod sterkt og stort og etter all sannsynlighet ville være der så lenge du kunne se det? Ville bildet da kunne betydd det samme for deg som det gjorde da du tok det (og som ble enda klarere i løpet av årene)?

At alt er forgjengelig (før eller siden) har du selvfølgelig helt rett i. At noe dør for tidlig er trist og leit, men når det har fått gjort sin nytte/brukt opp hele sitt potensiale er det OK. Kanskje til og med fint. :-)

Vi mennesker er ikke særlig flinke til å ta hensyn til naturen.
Bare en skjelden gang får ei bjørk lov til å stå i fred når vi turer fram og bygger store betongklosser. Selv boligfelt må vike for veibygging, bilen skal fram. Har litt vanskelig for å tolke billedspråket ditt. Denne gangen forstod jeg mer av bildet, men må likevel ha noen forklarenede ord. For meg illustrer bjørka eller bladene den plass vi nødig kan gi til naturen i vår iver etter å bygge velferdsamfunnet.

Eskil.

Alt har sin tid. Carpe diem!
Spenstig flatebruk og fin fargesammensetning. Bra bilde.
mvh Øyvind

Vet uansett ikke helt om Ole Einar Hansen er rette person til å kritisere andre for bildekvalitet.. Nå synes jeg du er tåpelig Ole Einar...

fokuserer på bildet, please. personhetsing har jeg sett nok av i det siste.

Wuttudals tolkning hjalp meg masse. Jeg har kikket på dette bildet mange ganger nå, og jeg liker det svært godt. Det tekniske er det jo ikke noe å si på, som jeg er vant til fra din hånd.

Komposisjon, flatebruk og slikt er også i toppklasse. Dette er elementer jeg synes er vanskelig selv, og det er nyttig for meg å se hvordan en erfaren fotograf løser dette.

Jeg synes bildet er meget godt, og det er et bilde som jeg synes blir bedre etterhvert som jeg ser på det. Selv om ''tidstesten'' i denne sammenheng ikke er lenger enn fire timer, virker det som bildet har mer i seg enn det umiddelbare inntrykket jeg fikk. Derfor ville jeg heller ikke kommentere det tidligere.

Mvh JFS

Får eg lov til å kommentere dette bildet Bjørn ?
Selv eg begynner å bli litt nysgjerrig på bildene dine.
Og må innrømme at noen begynner eg t.o.m. å like etter å ha sett litt mer på de:-)
Dette likte eg.
Eg skjønner hvor du vil med den tittelen; og kan prøve å tolke bildet utifra det.
Fin diagonal her med bilde av ''det hardnakkede livet'' og steinen i vannet der,men alt forvitrer likevel,det grønne bladet symboliserer selve ''livet'' og det røde ''greiene'' symboliserer kanskje noe som ruster tilslutt og blir ødelagt ?
Vel dette var mitt spede forsøk på å ''tolke'' ditt bilde som eg faktisk likte denne gang:-)
MVH Inger Anne

alle som *vil* har da lov , IAV. jeg misliker personfokusering, men ellers passerer det meste.

Er enig i det , og eg har vel også ''tråkka i salaten'' tidligere:)
Men det er lov å ta feil og det er lov å lære .
Hva syns du om min bildetolkning da?

funker den for deg så funker den sikkert for meg også. min versjon er temmelig lang og noe melankolsk-filosofisk, men slikt passerer ikke støysensuren på fotodotno, så jeg beholder den selv. det viktige er vel at du, som tilskuer, finner *noe*, mer enn *hva*.

Det gröna stör billden. Besjär höger så blir det bra.

Analyse kan være dyp, grunn, eller ikke i det hele tatt. Fritt valg, men helst ikke etter ''trekk-lodd''-metoden.

Mulig flerdimensjonal, men bildene dine har vært veldig varierte i det siste, så denne føyer seg pent inn i rekken -- de fleste av dine bilder legger opp til alternative tolkninger (hvilket de aller fleste bilder unna allfarvei er, fotografens intensjon eller ei).

Personlig tolkning er morsomt, da kunst er som en vitenskap der ingeniøren ikke har enerett på fasiten (mao. fasit eksisterer ikke, objektivitet eksisterer ikke uten forhåndsdefinerte preferanser).

Jeg liker struktur, men synes artefaktene fra komprimeringen ødelegger -- selv om det måtte være med overlegg. For uinnvidde kan det se ut som tukling i PS uten mål og mening.

Hei Bjørn.
Man trenger ingen dypere analyse av budskapet for å ha utbytte av dette bildet.
Det funker bra også som en flate / farve - komposisjon. Mange fine detaljer i det grå, en rødfarve som matcher og med det grønne som spenningsmoment både i form av plassering og komplementærfarve.
Men kanskje ikke sinnsykt spennende.
M.v.h. Rolf.

Et bilde bør også tolkes i sammenheng med tittelen , som her er høyst aktuell i dette bildet .
Derfor måtte eg ''forstå'' tittelen 100% på dette bildet før eg satte igang med å tolke selve bildet.
Og sjøl om eg har studert m.a. engelsk grunnfag,slo eg opp i ei ordbok for å få sånn noenlunde ''sammenheng'' i tittelen.
Ein ''djup'' tittel med eit tilsynelatende ''enkelt'' bilde men som må tolkast og settes i sammenheng.

IAV: jeg jobber av og til nesten like mye med tittel som med bilde, siden jeg mener de to skal forstås i hverandres sammenheng.

I dette tilfellet forkastet jeg mitt første alternativ ''Spark of life'' som for enkelt, og 2. alternativ ''Tenacity'' har jeg allerede anvendt på et annet bilde. Den nåværende tittelen manifesterer eksakt min intensjon med bildet .

Ja nettopp , einig der , og eg ''forsto'' og likte tittelen , sett i samanheng med bildet , dei passa fint sammen :)
Det er ikkje noko ''overfladisk'' over dette , men heller ei ''djupare'' meining /intensjon .
Mvh Inger Anne

Friskt og velkomponert bilde som etter å ha lest kommentarene også for meg fekk ein verdi utover det visuelle. Kanskje ein skulle prøve å ta bilder som skal tolkast og ikkje som dei siste 20 åra, bilder som berre skal tilfredstille augene. Foto gir heldigvis rom for begge deler.

Reidar

Hei Bjørn!

Godt at du ikke var på fotojakt etter løvetannen, for da hadde jeg sagt at bildet er en klisjé. Sammen med tittelen selvsagt.
Men ikke nå. Bildet kan symbolisere så mye, har stor sans for det Tore W. skriver. Ser også spor etter de firbeinte i bildet, hvis jeg ikke tar aldeles feil. Hva nå det kan bety.
Liker bilder der jeg kan fabulere litt, det setter igang mye oppi topplokket.
Foruten at bildet er teknisk godt, er det godt komponert, fine farger og mange detaljer.

mvh Marit

Nei, nå kom jeg plutselig på at jeg var fryyyktelig rask til å trekke konklusjoner. Hvordan i gudskapte verden kan jeg
se at det er en firbeint som har etterlatt seg gule flekker?

Marit igjen.

Heisan BR.

Etter en replikk fra deg etter et innlegg fra min side om helt andre ting bestemte jeg meg for å replisere med et forsøk på en bildeanalyse. Og her er vi.

Tittelen er en viktig innfallsvinkel siden denne aldri er tilfeldig, og når den er såpass megetsigende er den en ledetråd; med rette eller urette avhengig av hvor ærlig fotografen har vært når den ble utdelt. Vel, det får man så finne ut om mulig.

Det første som slo meg inn, var at selve strukturen så vel som fargen i det dominerende grå feltet minner sterkt om en forstørret bakteriekultur i en agarfylt petriskål. Hvorfor akkurat denne assosiasjonen dukket opp er ikke godt å si, og her skal ikke vurderes den eventuelle sannhetsgehalt i den folkelige oppfatningen om at enhver bildeanalyse reflekterer analytikerens forestillingsverden som en slags (fotografibasert) Rorschach-test like meget som bildets ''egentlige'' innhold. Jeg deler forøvrig ikke den oppfatningen, for å ha dét sagt. Man kan forøvrig på samme måte tenke seg at det er bildeskaperen som i det sekund hen lager bildet gjennomgår en ubevisst ''Rorschach-test'' i og med sin ubevisste utvelgelse. Kanskje inneholder begge dimensjoner en del av den mangedimensjonale virkeligheten, men motivet eksisterer likevel uavhengig av både bildeskaper og betrakter, og må få gis rom til å stå for seg selv.

Spørsmålet om et bilde er ''godt'' er uinteressant uten at man kjenner og har definert dets formål, og det alminnelige kriteriet om at det har verdi dersom det setter i gang tankerekker og forestillinger hos betrakteren er greit nok som standard i stedet for det mer enn svevende spørsmålet om det er ''godt.''

Hva det er som gjør at et gitt fotografi kan gi opphav til rike koplinger og assosiasjoner i seerens sinn kan neppe beskrives mer presist enn at det inneholder en kombinasjon av elementer hvor ett eller flere av dem inngår i en sammenheng hvor dets betydning er fremhevet slik at det oppstår en gjenkjennelse av et mer alment motiv i abstrakt forstand. Med andre ord; det bærer en symbolikk. Et symbol er noe konkret som viser hen til noe abstrakt, en idé som gjerne i sin tur kan være manifestert en høyst triviell sak i form av et hverdagslig fenomen som opptrer i våre liv dusinvis av ganger i løpet av en gjennomsnittsdag. Poenget er likevel gjenkjennelsen, mot klangbunnen av noe vi forstår og oppfatter betydningen av.

Det utholdende, gjenstridige livet som kjemper men likevel må gi tapt og forgår. Javel.

Nå ser man jo i løpet av det neste sekund at det ikke dreier seg om en bakteriekultur i noen petriskål. Hvilket plan ligger bildet på i rommet? Den lille lysebrune gjenstanden litt til venstre for midten gir svaret (er den plassert der, mon tro?), vi ser det hele litt skrått ovenfra. Bjerkeskuddet, det lille treet helt øverst til venstre som innehar hovedrollen som det ene og eneste levende element i bildet, forteller det samme - planters fototropisme gjør som kjent at stengelen søker - streber - oppover.

Men den grå strukturen, hva er den? Formen i kanten gjør at jeg tenker betong, selv om fargen og mønsteret fremstår noe atypisk uvisst av hvilken grunn. En del av en takkonstruksjon, antakelig, hvor den røde platen formodentlig er i enten lakkert aluminium eller plast. Her har altså et knøttlite bjerketre mot alle odds evnet å klore seg fast til den harde betongen, og bokstavelig talt grave seg ned i en sprekk hvor den er inneklemt mellom den ubarmhjertlige betongen (man tenker uvilkårlig på ''Hard asfalt'' og på den type ubarmhjertlighet mot annet liv) og den om mulig ennå mer sterile, pregløse og definitivt døde men likevel kraftfulle røde platen. Den røde kraftfullheten symboliserer liv, men i denne konteksten blir den truende, bokstavelig talt aggressivt inneklemmende for den lille iherdige planten med det store og kjempende livsmotet. Dette understrekes ved at den vesle bjerken må vokse undenifra og med stor stahet bøye seg rundt platen for å nå det livgivende sollyset, hvor den står oppreist midt i selve livets pusterom.

For på den andre siden ligger den tunge, kjølige, grå og nådeløst harde betongen. Jeg oppfatter det ubestemmelige brune objektet i midten som en død plantedel, som ytterligere forsterker budskapet om at her finnes ingen fremtid for en purung og livskraftig plante. Hvis den døde plantedelen /er/ plassert der vitner det om stor symbolsk oppfinnsomhet og forståelse hos fotografen, er den ikke plantet der har vi å gjøre med et sammentreff av menneskelig talent og naturens mangfold som bidro til å produsere et bilde som absolutt bærer en hel historie.

Men det slutter ikke ennå.

Den grønne, levende planten befinner seg til venstre. I bildeanalyse pleier man å tolke bildeelementer til venstre som ''hjemmeregionen,'' der hvor ting har sin hjemstavn og tilhørighet. Tilsvarende vil høyresiden (hvilket skrekkinnjagende ord for en med undertegnedes politiske overbevisning!) Plantens hjem er tydelig, og veien mot utgangen er uendelig lang, nærmest for uoverkommelig å regne. Dette forsterkes i sin tur av at den retningen beskriver en nedadgående bevegelse. Med andre ord; her er intet håp, ingen redning i denne beretningen. Endog den inneklemte veien til friheten er blokkert av et bastant betongparti som bare en fire centimeters avstand fra den kjempende planten sperrer veien videre og frarøver den alt håp.

Vi gis også forståelsen av at det haster, planten er presset. Dette er illustert gjennom selve utsnittet, hvor planten er i ytterkanten og er i ferd med å få sitt ene blad kappet. Plantens død og undergang er i dette bildet en i sannhet gitt konklusjon.

Her levnes ingen håp. Det er nesten leit å si det, men bildet inneholder ingen utvei for den lille planten som enn så lenge kjemper så tappert og vedholdende.

En komponent av muligens udefinerbar betydning er at betongen ser ut til å være våt. Jeg vet ikke om dette stemmer, men den ser ut til å være det på grunn av det gjenskinnet man aner. Hvis den er våt, kan det tenkes å symbolisere kretsløpet som bjerkeplanten vår deltar i, den er der på grunn av vann og karbondioksid. Vannet er der fortsatt, det er kommet ovenfra og er ikke sperret slik som planten. I dette ser jeg en subtil kontinuitet som fortsetter etter plantens uunngåelige død.

Vel, det var så langt jeg kom i/med dette bildet. Takk for opplevelsen.

Per Inge Østmoen

'du store alpakka'' for å sitere gisle strauma alias lektor tørrdal. dette hadde gitt en klar 6-er.

selv om ikke alle momentene du nevner er reelt tilstede her, så har du fått med deg en god del.

jeg må visst skrive flere innlegg på debattsidene forstår jeg. takk for en morsom analyse. du er jo enda mer alvorlig enn meg så jeg tar det nesten ikke som en spøk heller :)-

En kritikk til Østmoens billedkritikk:

Tenk om hele foto.no var fyllt av slike gode og hederlige kritikker. Og ikke tullball og gaga.

Østmoens kritikk er minst like god som Rørsletts fotografi. Noe å lære for de fleste av oss

-k

Interessant, all lesning mener jeg, prøver å forstå, prøver å finne noe positivt, men for meg minner dette litt om keiserens nye klær;)

Hei Bjørn

Etter endel betraktning rundt bildet har jeg funnet ut at det også har en mening for meg og det jeg opplever ute i kystlanskapet jeg vandrer i.


Dette er tanker jeg gjør meg:

1. Den industrialistiske revolusjon med sin begynnende ødeleggelse av natur er representert ved en nedslitt og gammel sementplattform.

2. Den teknologiske revolusjon (som vi er midt oppe i) fortsetter der den industrielle slapp og betegnes av moderne fargeprakende materialer i øvre del av bildet.

3. Naturen og livet er kilt mellom disse kreftene og har vært der hele tiden. Veksthastigheten er liten på treet, men er uendelig sterk og vil enten gå tapt eller overleve i mindre anntall, men OVERLEVELSESKRAFTEN er det sterke utrykket her for meg.

Langs kysten plages vi idag av forsøpling fra forbipasserende skip osv. Det er snakk om betydelige mengder av plastkanner og annet søppel som kommer inn på strender og svaberg. Men så ser jeg at 2-3 år etter at en kanne har kommet inn på land er den overgrodd eller helt borte og jeg må nesten grave den frem for å bekrefte at den fremdeles ligger der. Og det gjør den........men naturen har tatt over og gjemt den bort for at senere generasjoner av oss mennesker skal vite hva som har skjedd i dette overflodsamfunnet da VI holdt til her.

Opplevelsen av ditt bilde blir sterk kost for meg rett og slett. Det er et bilde som sier meg ALT og derfor er det i mine øyne et meget bra bilde, med en seriøs undertone.

Vh Svenn

Jeg ser en rød isskrape - som står til den røde bilen til Mr. Rørslett , og som symboliserer snø og vinter. I kontrast til det grønne bladet som symboliserer sommer, og den urbane betongen som har en fast plass i Mr. Rørslett's naturbilder.

I skillet mellom den urbane betongen og den røde isskrapen så kan vi ane noe dypere...man er i mellom betongen og stålskrapen :)

Liker bildet, for det setter fantasien i sving :)

MVH
Hans Olav

det røde er panseret på en rusten lada som tilfeldigvis sto parkert nedenfor lasterampa, but who cares? verken fortellingen eller bildet blir noe dårligere av det.

Hm. Dette har du gjoert foer. En ide du har brukt foer/etter i bildet ''Bynatur''.

meget mulig. har tatt drøssevis av bildet av dette treet, til ulike årstider, med eller uten bil i bakgrunnen, med teleoptikk (her, 85) eller vidvinkel. kort sagt, om du har sett ''dette'' før er det sikkert riktig. jeg vet faktisk ikke om noe liknende har vært lagt ut på fotodotno, siden det har blitt så uoversiktelig å finne egne bilder når det er en del av dem. jeg får lete, men det spiller fortsatt liten rolle fordi *dette* bildet står alene, enten et annet likner eller ei.

Og enda en gang i ''Backyard Birchling''.

Langt fra tilfeldig, men jeg sliter litt her også----
Rune

Bildet /er/ fortellingen. Så er det opp til betrakteren å trekke ut hva hun eller han kan ut av den.

Selvfølgelig vil en bildeanalyse være forskjellig avhengig av hvilke komponenter som observeres eller velges av observatøren, men i forhold til kunstneriske uttrykksformer er det altfor låsende å si at et utsagn er sant bare dersom det forholder seg slik at det er 100% samsvar mellom utsagn og fysisk realitet.

Hvorfor? Fordi symbolikk pr. definisjon aldri refererer til den konkrete situasjonen eller fenomenet, men til andre situasjoner og mulige verdener - for å bruke et viktig begrep innen litterær og semantisk analyse.

Om det er en Lada eller en takkonstruksjon, en grunnmur eller en betongbærebjelke i et tak, er bildets symbolske fortelling der like fullt dersom elementene innbyr til bestemte tolkninger fordi de skaper et budskap som spenner over flere slike mulige verdener.

Fotografens oppgave er å formidle bildet og situasjonen slik at dens budskap kommer frem, og dette er naturligvis et kjennemerke på god fotografi. Man kan deretter tolke et bilde på ulike måter avhengig av hva man oppfatter eller mener å se, likevel er bildets bærende symbolikk hele veien dets egentlige innhold.

Per Inge Østmoen

Bildet /er/ fortellingen. Så er det opp til betrakteren å trekke ut hva hun eller han kan ut av den.

Selvfølgelig vil en bildeanalyse være forskjellig avhengig av hvilke komponenter som observeres eller velges av observatøren, men i forhold til kunstneriske uttrykksformer er det altfor låsende å si at et utsagn er sant bare dersom det forholder seg slik at det er 100% samsvar mellom utsagn og fysisk realitet.

Hvorfor? Fordi symbolikk pr. definisjon aldri refererer til den konkrete situasjonen eller fenomenet, men til andre situasjoner og mulige verdener - for å bruke et viktig begrep innen litterær og semantisk analyse.

Om det er en Lada eller en takkonstruksjon, en grunnmur eller en betongbærebjelke i et tak, er bildets symbolske fortelling der like fullt dersom elementene innbyr til bestemte tolkninger fordi de skaper et budskap som spenner over flere slike mulige verdener.

Fotografens oppgave er å formidle bildet og situasjonen slik at dens budskap kommer frem, og dette er naturligvis et kjennemerke på god fotografi. Man kan deretter tolke et bilde på ulike måter avhengig av hva man oppfatter eller mener å se, likevel er bildets bærende symbolikk hele veien dets egentlige innhold.

Per Inge Østmoen

Hvorfor ble dette lagt inn to ganger? Dét var slett ikke min hensikt. Det er mye på foto.no som ikke helt funker.

PI OE

Du godeste :-)

Tror jeg nøyer meg med å tilby stakkar'n et uLada liv i frihet jeg, Bjørn ;-)

Kanskje en forretningside det, - hvilehjem for rusa bytrær...

Der kan du se, - inspirasjon til nye tanker er ikke å forakte :-)

- Line :-)

Jeg ser absolutt ingen ting av interesse i dette bildet. Å ta bilde av noe som ligner en fortauskant og en rød vegg er for meg totalt meningsløst. Spesiellt når det ikke noe holdepunkt i bildet. Hverken kunsterisk eller i sammenheng med kategorien natur. Det er jo litt trist, siden jeg liker bilder i begge kategorier.

Hilsen TOH

Ingen bestrider din mulighet eller rett til å la være å se det andre kan se i et bilde. Å kalle et bilde ''meningsløst'' er alltid en utfordring, ikke minst for den som kommer med utsagnet. Intet galt i selve utsagnet, om det er det du mener. På den annen side, om du tenker deg et begrep som ''bynatur'', så vil jo dette bildet være en klar illustrasjon. Bare for å vise at selv det som oppfattes meningsløst, hurtig kan få en mening.

Vi ''leser'' bilder ulikt og jeg selv ser alltid muligheten for at at bilde kan ha kvaliteter, *selv om* jeg misliker bildet. Et godt bilde er ikke definert å være et bilde jeg selv liker og ikke noe annet.